France Télévisions
| France Télévisions | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Société anonyme à conseil d'administration s.a.i. | ||
| Bransje | Allmennkringkasting, édition de chaînes généralistes | ||
| Grunnlagt | 7. september 1992 | ||
| Eier(e) | French State | ||
| Datterselskap | Fondation France Télévisions[1] Canal France International (2004–2017) Multimédia France Productions France Télévisions Distribution TV5Monde | ||
| Hovedkontor | Paris (Frankrike)[2] | ||
| Land | Frankrike | ||
| Medier | Fjernsyn | ||
| Grunnlegger(e) | Jack Lang, Catherine Tasca | ||
| Daglig leder | Delphine Ernotte | ||
| Antall ansatte | 9 050 (2021) | ||
| Nettsted | france.tv | ||
 France Télévisions 48°50′20″N 2°16′17″Ø | |||
France Télévisions (norsk oversettelse: Frankrikes fjernsyn) er et fransk kringkastingsselskap som produserer tv i Frankrike og landets oversjøiske besittelser. Tidligere ble selskapet finansiert av en kringkastingsavgift og reklame, men i dag finansieres selskapet av en kringkastingsavgift og statlige bidrag.[3]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fra 1964 til 1974 ble fransk radio og fjernsyn monopolisert gjennom opprettelsen av ORTF – Office de Radiodiffusion Télévision Française. For å fremme konkurranse ble ORTF splittet i syv selskaper, hvorav de tre tv-kanalene, TF1, Antenne 2 og FR3, ble uavhengige av hverandre.
I 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2 og FR3 ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989.[4] I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen under ett felles selskap: France Télévisions.[5] I 1992 ble de to kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3, og siden kom flere kanaler til.[6]
France 2 og France 3 økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig.[7] France Télévisions har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen på kanalen gradvis blitt utfaset, først på kveldstid og siden på dagtid.[8]
Kanaltilbud[rediger | rediger kilde]
Selskapet driver flere kanaler:[9]
- France 2, hovedkanal.
- France 3, regionalkanal for Frankrike.
- France 4, kanal for underholdning og kultur, deler frekvens med Culturebox.
- Culturebox – kulturkanal som ble lansert 1. februar 2021, og som erstattet France Ô.[10] Kanalen sender daglig fra 20.10–05.00 på frekvensen til France 4.
- France 5, kanal for samfunnsspørsmål, kunnskapsprogrammer og dokumentarer.
- La Première, nettverk med radio- og tv-kanaler som opererer i de oversjøiske områdene, blant andre Fransk Guyana, Fransk Polynesia, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Ny-Caledonia, Réunion, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene. Kanalen var tidligere kjent som RFO – Réseau France Outre-mer, Outre-mer 1ère.
- France Info – nyhetskanal.
Tidligere kanaler[rediger | rediger kilde]
- France Ô, kanal som sendte programmer fra de oversjøiske områdene, nedlagt høsten 2020.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Annuaire des fondations ID 933[Hentet fra Wikidata]
- ^ EUs transparensregister-ID 31046456610-43, besøkt 22. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
- ^ «Television history: the French exception?». InaGlobal (engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
- ^ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain, sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
- ^ «Les chaînes du groupe France Télévisions» Arkivert 19. august 2013 hos Wayback Machine., France Télévisions.
- ^ «French public TV station launches channel to boost struggling culture sector». RFI (engelsk). 2. februar 2021. Besøkt 2. februar 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Medlemmer av Den europeiske kringkastingsunion | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktive medlemmer |
|  | ||||||
| Partnere og deltakere |
| |||||||