François Louis de Bourbon-Conti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
François Louis de Bourbon-Conti

François Louis de Bourbon-Conti var prins av Conti, og overtok etter sin bror Louis Armand I av Conti i 1685. Frem til da benyttet han tittelen Prinsen av Roche-sur-Yon. Han var sønn av Armand de Bourbon og Anne Marie Martinozzi, niesen til kardinal Jules Mazarin. Han er det meste kjente medlem av familien Bourbon-Conti, en yngre gren av prinsene av Condé. Som medlem av det regjerende Huset Bourbon var han prince du sang.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Conti var protesjéen til onkelen sin, Louis II de Bourbon de Condé «den store Condé» og han giftet seg med hans barnebarn, Marie Thérèse de Bourbon (1666–1732), i 1688. Paret inngikk ekteskap i slottet i Versailles den 22. januar 1688. Conti hadde flere utenomekteskaplige affærer med folk av begge kjønn, og dette skapte stor spenning og avstand til hans familie og ga ham kallenamnet le Grand Conti.

Han tjente i den franske arméen, men fikk aldri en høyere grad enn generalløytnant. I 1689 fulgte han den nære vennen marskalk Luxembourg til Nederland og deltok i de franske seirene i Fleurus, Steinkirk og Neerwinden. Da søskenbarnet Jean Louis Charles, hertugen av Longueville (1646–1694) døde, gjorde conti krav på fyrstedømmet Neuchâtel mot Marie d'Orléans, hertuginne av Nemours, (1625–1707), søsteren til hertugen. Han klarte ikke å få militær støtte hos sveitsserne, og kongen bestemte at området skulle gå til Marie, selv om Conti hadde retten på sin side.

François Louis de Bourbon

I 1697 tilbød Ludvig XIV han den polske Tronen, og etter å ha mutet Abbé dere Polignac ble han valgt. 27. juni 1697 ble han formelt erklært konge av Polen av kardinal Radziejowski. Conti reiste heller motvillig til det nye kongedømmet sitt og da han nådde Danzig, hadde rivalen hans August II, kurfyrsten av Sachsen, alt tatt over den polsk Tronen. Conti vendte tilbake til Frankrike, hvor han ble tatt imot av Ludvig. Etter at den franske arméen hadde mislykkes i de tidlige årene av den spanske arvefølgekrigen måtte Ludvig sette Conti, til å kommandere soldatene i Italia.

I hoffet var Conti ofte involvert i produksjonen av skuespill og støttet Illustre Théâtre, truppen til Molière, økonomisk i deres tidlige karriere. Conti levde livet og under en burdsdagsfeiring for kongen på slottet i Versailles pådrog han seg syfilis fra en prostituert kvinne, noe han førte videre til sin kone og som skulle påvirke ham de siste årene av livet sitt. Lite var kjent om sykdommen på den tid, og han trodde han var straffet av Gud for det nære samarbeidet med skuespillere og musikere, som ble sett på som bunnen av det franske samfunnet på den tiden. Han trakk derfor tilbake den økonomiske støtten og gikk inn i Compagnie du Saint-Sacrement.

Han ble syk før han nådde slagmarken og døde den 9. februar 1709. Han døde av en kombinasjon av gikt og syfilis.

Den eldste sønnen hans tok over som prins av Conti, Louis Armand de Bourbon (1696–1727).