François Duval (komponist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
François Duval
Født1672
Paris
Død27. januar 1728
Versailles
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Frankrike

François Duval (født 1672 eller 1673 i Paris, død 27. januar 1728 i Versailles) var en fransk fiolinist og barokk-komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

François Duval var sønn av en parisisk dansemester med samme navn, som medvirket som danser under Lullys operaoppføringer. I koppskattfortegnelsene fra 1695 er faren oppført i 1. skatteklasse, noe som tyder på en opphøyd sosial og økonomisk posisjon.

Den tidligste kjente komposisjonen til Duval, Air nouveau, ble publisert i tidsskriftet Mercure Galant 1699. Senest fra 1704 fikk han privilegium på publikasjon av sine verk og sto i tjeneste hos hertug Filip II av Orléans. Duval dediserte sine fiolinsonater op. 1 til hertugen, dette er den første franske publikasjonen av fiolinsonater i italiensk stil, ett år før Jean-Féry Rebels Pieces pour le violon. Duval tok i bruk fiolinspesifikke spilleteknikker som var blitt kjent i Frankrike gjennom Arcangelo Corellis sonatesamling op. 5 (1700). En annen av Duvals tjenesteherrer var hertugen av Noailles; til ham dediserte han triosonater op. 2.

de Noailles lot Duval spille for kong Ludvig XIV, og Duval dediserte sonatesamlingen op. 3 til kongen. Fra nå av medvirket Duval under François Couperins Concerts royaux, sammen med Couperin (cembalo), Hilaire Verloge (gambe), André Danican Philidor (obo) og Pierre Dubois (fagott).[1]

Duval ble medlem av Vingt-quatre Violons du Roy i 1714. Johann Adam Birkenstock regnes som Duvals mest framsående elev.[2]

Verk[rediger | rediger kilde]

Duvals første sonater er komponert i italiensk stil, og røper at han hadde kjennskap til Arcangelo Corellis verk. Den hyppige bruken av dobbeltgrep og spill i høye posisjoner viser at han var en dyktig fiolinist. Med sine verk ryddet Duval veien for yngre komponister som Jean-Marie Leclair. Duvals sonater er skrevet dels i kirkesonatestil, dels på suiteform.

Publiserte verk[rediger | rediger kilde]

  • Premier Livre de sonates et autres pièces pour le violon et basse (1704)
  • Second Livre à trois parties, sonates pour 2 violons et la basse (1706)
  • Troisième Livre de sonates pour violon et la basse (1707)
  • Quatrième Livre de sonates (1708)
  • Cinqième Livre de sonates à violon seul et la basse (1715)
  • Amusements pour la chambre, à violon seul et la basse (1718)
  • Les idées musiciènnes, sonates pour violon seul et la basse (1720)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IMSLP: Se forordet til Concerts royaux
  2. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag. Bind. 16, spalte 1402–1404

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]