François Duval (komponist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
François Duval
Født1672[1][2][3]
Paris[4]
Død27. januar 1728[2]
Versailles[5]
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Frankrike

François Duval (født 1672 eller 1673 i Paris, død 27. januar 1728 i Versailles) var en fransk fiolinist og barokk-komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

François Duval var sønn av en parisisk dansemester med samme navn, som medvirket som danser under Lullys operaoppføringer. I koppskattfortegnelsene fra 1695 er faren oppført i 1. skatteklasse, noe som tyder på en opphøyd sosial og økonomisk posisjon.

Den tidligste kjente komposisjonen til Duval, Air nouveau, ble publisert i tidsskriftet Mercure Galant 1699. Senest fra 1704 fikk han privilegium på publikasjon av sine verk og sto i tjeneste hos hertug Filip II av Orléans. Duval dediserte sine fiolinsonater op. 1 til hertugen, dette er den første franske publikasjonen av fiolinsonater i italiensk stil, ett år før Jean-Féry Rebels Pieces pour le violon. Duval tok i bruk fiolinspesifikke spilleteknikker som var blitt kjent i Frankrike gjennom Arcangelo Corellis sonatesamling op. 5 (1700). En annen av Duvals tjenesteherrer var hertugen av Noailles; til ham dediserte han triosonater op. 2.

de Noailles lot Duval spille for kong Ludvig XIV, og Duval dediserte sonatesamlingen op. 3 til kongen. Fra nå av medvirket Duval under François Couperins Concerts royaux, sammen med Couperin (cembalo), Hilaire Verloge (gambe), André Danican Philidor (obo) og Pierre Dubois (fagott).[6]

Duval ble medlem av Vingt-quatre Violons du Roy i 1714. Johann Adam Birkenstock regnes som Duvals mest framsående elev.[7]

Verk[rediger | rediger kilde]

Duvals første sonater er komponert i italiensk stil, og røper at han hadde kjennskap til Arcangelo Corellis verk. Den hyppige bruken av dobbeltgrep og spill i høye posisjoner viser at han var en dyktig fiolinist. Med sine verk ryddet Duval veien for yngre komponister som Jean-Marie Leclair. Duvals sonater er skrevet dels i kirkesonatestil, dels på suiteform.

Publiserte verk[rediger | rediger kilde]

  • Premier Livre de sonates et autres pièces pour le violon et basse (1704)
  • Second Livre à trois parties, sonates pour 2 violons et la basse (1706)
  • Troisième Livre de sonates pour violon et la basse (1707)
  • Quatrième Livre de sonates (1708)
  • Cinqième Livre de sonates à violon seul et la basse (1715)
  • Amusements pour la chambre, à violon seul et la basse (1718)
  • Les idées musiciènnes, sonates pour violon seul et la basse (1720)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 2. mar. 2015
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb138935525
  3. ^ Musicalics, 9. okt. 2017, François Duval, 88826
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ IMSLP: Se forordet til Concerts royaux
  7. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag. Bind. 16, spalte 1402–1404

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]