Fotobok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions (1843-53) av Anna Atkins, verdens første fotobok.

En fotobok er en bok der innholdet i hovedsak er bestående av fotografier.

Tidlige fotobøker[rediger | rediger kilde]

Det som omtales som den første fotoboken er Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions (1843-53) og var lagd av Anna Atkins. Boken ble gitt ut for å assistere det vitenskapelige miljøet i identifikasjonen av forskjellige arter. Den sølvløse cyanotype-prosessen fungerte ved å trykke faktiske eksemplarer i kontakt med lyssensitivt papir; derav uttrykket "impression" i bokens tittel.

The Pencil of Nature (1844-46) var produsert av William Henry Fox Talbot, som fant opp kalotype-prosessen i 1839. Selv om dette var markant som den første negativ/positiv-prosessen, var kalotypen også sett på som et kommersielt produkt for reproduksjonen av bilder i bøker i større opplag. Fox Talbot så for seg kommersiell suksess, og satte opp en skreddersydd presse i Reading for å sette i gang reproduksjonen av boken sin. The Pencil of Nature ble utgitt i seks forskjellige deler mellom 1844 og 1846, først til en lovende liste av abonnenter, som etterhvert mistet interessen og førte til prosjektets tidlige død.

Julia Margaret Cameron lagde den første fotoboken som illustrerte et litterært verk. 1874-utgaven av Tennysons Idylls of the King hadde tolv av Camerons fotografier som hadde blitt lagd i forbindelse med boken, men reprodusert som tresnitt. Cameron var misfornøyd med reproduksjonen, og lagde en ny utgave av boken, som hadde hennes originale fotografier som papirbilder, og denne kom ut i desember samme år.

Moderne fotobøker[rediger | rediger kilde]

Fotoboken er i dag en anerkjent kunstform, og den foretrukne måten å presentere fotografisk arbeid på. Fotobøker har også vært brukt som reklame, propaganda og dokumentasjon. I Amerika var fotobøker som Robert Frank's The Americans (1958), Walker Evans American Photographs (1962) med på å forandre agendaen etter et tiår med naiv etterkrigstid ved å vise den dystre virkeligheten i Amerika gjennom bilder av fattigdom og diskrimering.[1] I Sovjetunionen var fotobøker en del av propaganda-apparatet, og ble produsert og distribuert i store opplag, der innholdet i hovedsak var fotografier, fotomontasjer og illustrasjoner som glorifiserte Sovjetunionen og dens industrialiasjon.[2] Etter andre verdenskrig ble fotobøker produsert som dokumenterte holocaust for fremtiden, for eksempel i We Have Not Forgotten 1939-1945 (1959) av Mazur, Tadeusz et al.[3]

Twentysix Gasoline Stations (1963) av Ed Ruscha

Fotobøker har vært svært innflytelsesrike på utviklingen til fotografiet som kunstform. The Decisive Moment (1952) av Henri Cartier-Bresson introduserte idéen om et avgjørende øyeblikk, som senere har formet tilnærmingen til mange fotografer, spesielt innen gate- og reportasjefotografi. Ed Ruscha introduserte popkunst til kunstformen med sin Twentysix Gasoline Stations (1963). I William Eggleston's Guide (1976) tok Eggleston ekstraordinære bilder av kulissene til hans ordinære sørstatsliv og revolusjonerte kunstfotografiet med introduksjonen av farger og dagligdagse motiver.

For en omfattende introduksjon til fotobøker, anbefales oppslagsverket The Photobook: A History av Martin Parr og Gerry Badger.

Selv-publisering[rediger | rediger kilde]

Tidligere var produksjon av fotobøker noe som krevde store ressurser og investeringer. I dag finnes digitale presser som gjør det langt billigere å produsere fotobøker i små opplag. Dette har ført til en oppblomstring i produksjonen av fotobøker blant fotokunstnere som ønsker å presentere arbeidet sitt i bokformat. For vanlige folk har også fotobøker i stor grad erstattet det tradisjonelle fotoalbumet, ettersom det i dag er vanligst å bruke digitalkameraer. Bildefilene kan ganske enkelt settes sammen til en bok ved hjelp av programvare.

Produsenten mottar datafilen med fotoboken til kunden. Denne kvalitetssikres og gjøres om til trykkoriginal. Kundens personlige fotobok blir deretter produsert i det antall som er bestilt.

Siden fotobøker normalt bestilles i et lite opplag, benyttes digitaltrykk i produksjonen. Den digitale utskriftskvaliteten når ikke helt opp til en konvensjonell fotografisk utskrift, men blir stadig bedre. Det trykte bildet kan i mange tilfeller sammenlignes med bøker av høy kvalitet fra bokhandelen. Fotobøker kan også bestilles produsert på ekte fotopapir. Da vil fotokvaliteten være enda bedre.

På grunn av den integrerte arbeidsflyten for design og bestilling, kan innbundne fotobøker med tilpassede bilder og tekst produseres svært kostnadseffektivt. Noen få dager etter innsending av ordren mottar kunden den ferdig produserte boken i posten.

Det finnes nå en rekke leverandører av fotobøker, med ulike bestillingssystemer, kvalitet, leveringsbetingelser, pris og service. Markante aktører i det norske markedet er Nfoto.no, Elite Foto, Eurofoto, FotoKnudsen og Japan Photo. For fotokunstnere finnes det mange mindre, mer spesialiserte trykkerier som er i stand til å levere fullstendig skreddersydde bøker med ekstra høy kvalitet på trykk og binding.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Fotoboken er et bredt medium som brukes til et utall av formål, men er hovedsak brukt av fotografer til formidling av sine kunsteriske prosjekter, samt av privatpersoner som erstatning av fotoalbum.

Andre bruksområder kan være å produsere mindre opplag av produktpresentasjoner, billedbøker, produktkataloger, bøker for spesielle arrangementer og mye annet. Fotobokteknologien gjør alle i stand til å lage sine egne, tilpassede bøker i lavt opplag.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I en studie av markedet for fotobøker i USA[4] har forskere ved Futuresource Consulting beregnet at rundt 12,5 millioner fotobøker ble solgt i USA i 2008. Dette tallet ventes å stige til nesten 17 millioner eksemplarer i 2009.

Elektrostatisk utskrift[rediger | rediger kilde]

Flertallet av fotobøkene som tilbys på markedet i dag ligger kvalitetsmessig tilbake for hva som er teknisk mulig å få til på trykk i dag. Grunnen til det er at det benyttes elektrostatiske utskriftssystemer, slik som finnes i for eksempel digitale fargekopimaskiner. Kvaliteten på bøker produsert med denne teknologien er dårligere enn for bilder produsert på ekte fotopapir.

Kun dyrere fotopapir er i stand til å gjengi all piksel-informasjon som finnes i JPEG-formatet. Noen produsenter av fotobøker leverer bøker der sidene er laget av ekte fotopapir. Bildene fremkalles på fotopapir via kjemibasert prosess, slik man gjorde tidligere med tradisjonelle bilder fra filmruller. Dette sikrer meget god fargegjengivelse og holdbarhet.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 'Americans': The Book That Changed Photographyhttp://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=100688154
  2. ^ THE UDARNAYA KNIGA FOR SOVIET CHILDREN:  Photographic illustration and photomontage in books  for children and youths in the 1920s and 30shttp://mikhailkarasik.com/ENG/Selected/Udarnaya.html[død lenke]
  3. ^ http://www.amazon.com/1939-1945-Forgotten-NAvons-Oublie-Vergessen/dp/B001AYSMJ6/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1404946529&sr=1-1
  4. ^ Futuresource Consulting Press Release, Okt 2009: Photobook market to grow 36% in Western Europe this year