Fosendialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fosendialekt eller fosning er den undergruppa av uttrøndske dialekter som blir snakka i det meste av landskapet Fosen. Karakteristiske drag ved fosendialekten inkluderer tiljamning (ei vækka, ein næva), a-endelse i bunden form av svake hunkjønnsord (bøtta, høtta); tjukk l av historisk l og ; mye apokope i ord med lang rotstavelse; og, særlig i yngre mål, mer eller mindre fullt tap av dativ.