Fortellingskurve

Freytags-pyramide som viser hvordan en generell historie blir fortalt

En fortellingskurve (engelsk narrative arc/story arc) er den kronologiske konstruksjonen av handling i en roman eller historie. Det kan også bety en utvidet eller pågående narrativ i episodisk fortellende medier som TV, tegneserie, brettspill, videospill, og film med hver episode etter en dramatisk bue. I TV-programmer, kan for eksempel historien utfolde seg over mange episoder. På tv er bruken av fortellingskurve vanlig i situasjonskomedier, og enda mer i såpeopera. I en tradisjonell Hollywood-film følger kurven vanligvis en struktur i tre akter. Webcomics bruker sannsynligvis fortellingskurver mer enn tegneserier i avisa, ettersom de fleste nettegneserier har lesbare arkiver på nettet som en ny leser kan lese for å forstå hva som skjer. Selv om fortellingskurver har eksistert i flere tiår, ble begrepet "fortellingskurve" laget i 1988 i forhold til tv-serien Wiseguy, og ble raskt tilpasset for annen bruk.^{[trenger referanse]}

Mange amerikanske tegneserieserier blir nå skrevet i fire-eller seks-akts kurver, innenfor en fortsettende serie.

Dramatisk formål og struktur

Hensikten med en fortellingskurve er å flytte en karakter eller en situasjon fra en tilstand til en annen, med andre ord et vendepunkt. Denne endringen eller transformasjonen tar ofte form av enten en tragisk fall fra storhet eller en reversering av det mønsteret. En vanlig form der denne reverseringen blir benyttet, er en karakter som går fra en svakhetssituasjon til en preget av styrke. For eksempel går en fattig kvinne på eventyr og til slutt skaffer seg en formue, eller en ensom mann blir forelsket og gifter seg.

En annen form for historiefortelling hvor en endring eller transformasjon av karakter finner sted, er "heltens reise", som beskrevet i Joseph Campbell's teori om monomyth i sitt arbeid: Helten Med Tusen Ansikter. Christopher Vogler's Forfatterens Reise: Mytisk Struktur for Forfattere deler den samme teorien spesielt for vestlig historiefortelling.

Mange anerkjente romanforfattere og forfattere bruker en fortellingskurve for å lage karakterer, historier, til og med pensum. Flere har publisert sin bruk av kurven for å lage minneverdige store bøker på rekordtid.

Tv og radio

Fortellingskurver på tv og radio, er vanlige i mange land der fortellinger over flere episoder er normen. Eksempler på dette er Doctor Who og mesteparten av anime-serier .

Mange kurve-baserte serier de siste tiårene var ofte kortvarige og syntes det var vanskelig å tiltrekke seg nye seere; de vises også sjelden i tradisjonelle direktesendte metoden. Men økningen av DVD-sett med fullstendige sesonger, så vel som streaming, har fungert i kurve-baserte produksjoners favør. Ved å ha en enkel tilgang til sesonger i sin helhet gjør at seeren har enkel tilgang til de aktuelle episodene. Et område på tv der fortellingskurver alltid har trivdes, er nemlig såpeoperaene. Ofte har episodiske serier blitt hånlig referert til som" såpeoperaer" når de har benyttet seg av fortellingskurver.

Kurve-baserte serier trekker til seg og belønner dedikerte seere, og fans av et bestemt show følger og diskuterer forskjellige fortellingskurver uavhengig av bestemte episoder. Fortellingskurver er noen ganger delt inn i underliggende kurver. Hvis fans anser det som viktig, blir det enkelt å referere til visse episoder hvis deres tittelen eller episodenummeret er ukjente. Episoder som ikke er relevante for fortellingskurven, for eksempel "Ukens skurk" episoder blir noen ganger avvist som filler av fans, men kan bli referert til som selvstendige eller frittstående episoder av produsenter.

Manga og anime

Manga og anime er vanligvis gode eksempler på fortellingskurve-baserte historier, til det punktet at de fleste serier kortere enn tjuefem kapitler er en enkelt bue som spenner over alle kapitlene. Dette gjør syndikering vanskelig, ettersom episoder som ses isolert ofte forvirrer seerne med mindre de blir sett i forbindelse med serien som helhet. Serier på tretti kapitler eller lenger har vanligvis flere kurver.

Neon Genesis Evangelion, for eksempel, har en enkelt fortellingskurve som spenner over tjuefem episoder. Andre lengre animer har flere fortellingskurver, for eksempel Bleach, Gin Tama, One Piece, Naruto, Yu-Gi-Oh! og Fairy Tail. Animen Dragon Ball Z tilpasser fire forskjellige fortellingskurver fra Dragon Ball mangaen, hver med sin skurk, sammen med originale fortellingskurver laget for TV-serien.

Les også

• Hollywood-modellen (dramatisk struktur)
• Miniserie
• Sagalitteratur
• Føljetong
• Historiefortelling

Eksterne lenker

• Degann, Jonathan. "Spillteori 101-Del I" Arkivert 12. april 2013 hos Wayback Machine.. Spilljournalen.