Forkledning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Dukes, engelsk spion i Russland, kjent for sine mange forkledninger.

Forkleding er det å få noe til å framstå som noe annet enn det det er, for eksempel gjennom utkledning, sminke, endringer av frisyre og andre endringer av framtoning. Mennesker kan forkle seg, men en kan også snakke om at andre vesener forkler seg, eller en kan «forkle» ting.

Ulike typer forkledning er mellom annet kjent i forbindelse med historie, spionasje, mytologi, litteratur og matlaging. En kan bruke forkledning for å oppnå fordeler, som å få informasjon eller innpass på steder en ellers ikke vil få. Eller for å gjemme seg eller flykte fra noe. Forkledning kan også brukes til forlystelse, for eksempel for å skape en overraskelse eller en absurd situasjon.

En edderkopp «forkledd» som gule blomster kan lettere fange pollensankende insekter.

Naturlig forkledning[rediger | rediger kilde]

Forkledning er vanlig i naturen, hvor kamuflasje og mimikry er vanlige teknikker. Ofte har dyr eller planter en utforming som gjør at de kan gli inn i omgivelsene i det miljøet de lever i. Dette kan de oppnå ved hjelp av farge, noen ganger ved å bytte farge etter omgivelsene, slik som fjellreven, kameleoner og snegler, eller form, som spøkelsesinsekter eller løvgresshopper. Andre dyr kan ha fasong som etterlikner noe farlig, som melkesnok eller eller endre fasong for å likne andre dyr, som blekkspruten Thaumoctopus mimicus. Planter kan forkle seg som dyr, som den fluelignende flueblomsten (Ophrys apifera), eller som andre planter, som neslen (Lamium album), som ser ut som brennesle, men som ikke brenner.

Forkledninger i historien[rediger | rediger kilde]

I kulturen og historien finnes det en rekke eksempler på bruk av forkledning. Disse kan brukes til å bytte identitet i lengre eller kortere tid, for eksempel ved at den forkledde gir seg ut for å høre til en annen folkegruppe, religion eller annet kjønn.

En svært vanlig form for forkledning er transvestittisme, hvor en gir seg ut for å ha annet kjønn enn det en egentlig har. Dette kan for eksempel gjøres for å komme unna hindrende kjønnsroller. Det finnes en rekke eksempler på at kvinner har kledt seg ut som menn for å lov til å bli soldater, sjøfolk og liknende. Flere hundre forkledde kvinner kjempet i den Motsatt kan menn kle seg ut som kvinner for å slippe unna militærtjeneste, eller bli fanget i krig.

Forkledning som gir inntrykk av et visst yrke eller en stilling kan hjelpe en ved flukt og reiser. For eksempel kunne den hardt pressede paven Aleksander III flykte fra Roma etter å ha kledt seg ut som en vanlig munk. Svindleren Frank Abagnale reiste verden rundt på gratis flyreiser gjennom å kle seg ut som pilot.

Å gi seg ut for å tilhøre en annen folkegruppe eller religiøs trosretning enn det en egentlig er kan gi innpass til steder som ellers ville vært stengt. Den britiske utforskeren Richard Burton besøkte på 1800-tallet Mekka og Medina, hvor bare muslimer har adgang ved å forkle seg som muslimsk pasjtun. På store deler av 1900-tallet kunne utenforstående bare besøke Tibet i forkleding. Den japanske spionen Hisao Kimura kunne reise fritt rundt i landet forkledd som mongolsk buddhistisk pilgrim.

Liknende forkledninger kan også være til hjelp under religiøse eller etniske forfølgelser. I slavetiden i USA flyktet ekteparet Ellen og William Craft fra de amerikanske Sørstatene ved at den lyshudede konen kledte seg ut som en hvit plantasjeeier. Ved delingen av Britisk India valgte en del religiøse minoriteter ikke å flytte til det nye hjemlandet eller risikere livet som synlig minoritet, men forkle seg som majoriteten, for eksempel muslimer som sikher.

Forkleding i kulturen[rediger | rediger kilde]

Forkleding er ofte et premiss for et sagn, et eventyr, i mytologi og nyere fiksjon. I noen fortellinger kler historiske personer seg ut på måter som gir muligheter for ellers uoppnåelige ting, som for eksempel en leder som kler seg ut som en vanlig person. Ved andre muligheter kan forkledingene være mer fantastiske og magiske, som ved at en helt bytter ham.

Mytologiske forkledninger[rediger | rediger kilde]

I Hárbarðsljóð møter Tor en viss «Gråskjegg» som trolig er Odin i forkleding. Illustrasjon fra 1908 av W.G. Collingwood.

Norrøn mytologi har en rekke eksemplerl på forkledning. Odin narrer både folk og guder på sine vandringer i verden, som fortalt blant annet i Grimnesmål, Skáldskaparmál og Hárbarðsljóð. I Trymskvida kler Tor og Loke seg ut som kvinner for å få tilbake hammeren Mjølne fra jotnene. Loke bytter ham flere ganger, gjerne for å stelle til ugagn eller for å hjelpe - sine, for eksempel som jotunkvinnen som nekter å gråte for Balder eller en hoppe som lokker hesten Svadilfare fra å arbeide.

Også i gresk og romersk mytologi er det vanlig for guder å forkle seg. Zevs (Jupiter) er kjent for å ta en rekke ulike former for å lure seg innpå og forføre dem han begjærer, som en ørn, en svane, en satyr, gudinnen Artemis eller den rette ektemaken deres. Også maken hans, Hera, kan forkle seg som ulike mennesker, ofte for å få hevn for sidesprangene til Zevs, for eksempel som en gammel kvinne eller en prestinne, og lurer blant annet Jason og Semele.

Forkledde demoner i Ramayana: Maritsja som dådyr og Ravana som tigger.

I hindumytologi finnes det en rekke eksempler på at guder, demoner, helter og asketer bytter skikkelse eller forkler seg. Historien om pandavabrødrene i Mahabharata begynner med å forbanne far deres fordi han skyter en hjort i parringsakten som viser seg å være en forkledd rishi (vismann) i hjorteham og konen hans. Senere må de fem pandavaprinsene og konene deres leve lenge skjult, og kler seg blant annet ut som brahminer og tjenere. Også guden Krishna opptrer forkledd i historien. I Ramayana lurer to demoner Sita vekk fra Rama ved at den ene tar form som et dådyr som Rama jakter på mens demonkongen Ravana, forkledd som en tiggende asket lokker Sita ut av det vernede hjemmet deres.

Hellige Cuthbert vasker føttene til en forkledd engel.

I jødisk og kristen tro opptrer engler som oftest i menneskeskikkelse, noen ganger uten å gi seg til kjenne. I kristne fremstillinger kan djevelen opptre som en forfører på ulike måter, for eksempel som slangen i fortellingen om syndefallet, eller som frister i ulike fortellinger om fromme folk. I Det nye testamentet advarer Paulus mot falske apostler og sier at Djevelen kan kle seg ut som en lysengel.

Test utført av én i forkledning[rediger | rediger kilde]

I historier og eventyr kan både gode og onde krefter opptre i forkledning for å teste menneskeheten. I norsk tradisjon er eventyrene om «Vår Herre og Sankt Peter» som vandrer på jorden hvor de belønner godvilje og tro og straffer ugjestmildhet og gjerrighet. Motivet er kjent fra romersk tid i Ovids fabel om Baukis og Filemon, der Jupiter forkledd som menneske besøker en by for å finne ut hvor gjestmilde folket der er, og i Tolstoj sin kjente fortelling «Hvor det er kjærlighet, der er Gud». Blant sikher er historien om hvordan guru Gobind Raene forkledde seg for å finne ut hvor godt sikher egentlig behandlet ukjente, er særdeles viktig i deres tradisjon

Motsatt kan fristere i form av djevler eller demoner også opptre i ulike skikkelser for å lure folk til synd. Noen eksempler på djevelforkledinger finnes i historien om den hellige Dunstan, hvor djevelen opptrer som en vakker ung kvinne, i Goethes gjenfortelling av Faust-historien, hvor djevelen tar form som en stor hund, eller operaen Grisélidis av Massenet, hvor djevelen forsøker å lure heltinnen som en slavehandler og en gammel mann.

Lek og moro[rediger | rediger kilde]

Forkledde «abyssinere» anført av Horace de Larve Cole (til høyre) med Virginia Woolf helt til venstre,

Forkleding kan også brukes til humor. Det er et virkemiddel i mange komedier, hvor forviklinger oppstår gjennom at en eller flere figurer er forkledde. Shakespeare bruker forkleding til å drive frem handlingen og oppnå komiske misforståinger i flere stykker. En interessant forkledning var kvinner som opptrådte som menn. På Shakespeares tid ble kvinnerollene alltid spilt av unge gutter, slik at forkledingen i stykket får en dobbel betydning.

I karnevals- og julebukkaktige tradisjoner fra hele verden kan deltakere ønske å forkle seg slik at ingen kjenner de igjen. Dette gjør det gjerne lettere å bryte samfunnskonvensjoner.

En kan også bruke forkledninger til å drive gjøn med folk. I en hendelse kjent som «The Dreadnought Hoax» i 1910 kledde flere venner fra Bloomsburygruppen seg ut som abyssinske kongelige og lurte seg til å få en omvising på den britiske marinens flaggskip, HMS «Dreadnought». Narrestreker med forkledde deltakere er også vanlige i skjult kamera-programmer.

Forkledde helter[rediger | rediger kilde]

Helter fra mange ulike tradisjoner kan kle seg ut, enten for å kunne utføre heltegjerningen sin eller for å gjemme seg vekk. Den kinesiske balladen om Mulan forteller om en kvinne som forkler seg som mann for å ta faren sin plass i hæren i et kjønnrollebytte som er særdeles uvanlig for det gamle Kina.

I moderne superheltfortellinger lever heltene ofte et dobbeltliv der omverdenen ikke kjenner superheltidentiteten deres. Supermann lever for eksempel som Clark Kent i det daglige mens Batman og Spiderman maskerer seg for å skjule sine virkelige identiteter som Bruce Wayne og Peter Parker. Fantomet maskerer seg både når han sloss mot skurker og når han kler seg ut som en «vanlig mann» i møte med omverdenen..

Forkledde skurker[rediger | rediger kilde]

Skurker tar også i bruk mange ulike forkledinger. Ved noen anledninger er skurkene ikke menneskelige, men forkler seg slik at det virker som om de er det. Forkledde demoner, roboter, romvesener og andre går igjen i fortellinger og filmer. Mange typer folketro inneholder andre vesener som kan opptre i menneskeskikkelse, som den nordiske huldra, det armenske monstret som kan ta form som en kvinne eller en selger, og de japanske åndedyrene kitsune (rev), bakeneko (katt), tanuki (mårhund), mujina (grevling) eller jorōgumo (edderkopp).

Ting[rediger | rediger kilde]

Fotoapparat kamuflert som fyrstikkeske til spionasjebruk.

En kan også forkle ting som noe helt annet enn det de er, av ulike grunner, som for humor eller fordi en ønsker å gjemme dem, eller for å spionasje. Ulike teknikker i interiør- og landskapsarkitektur kan brukes til å skjule noe som er der, for eksempel gjerde, vegger, dører, elektriske apparat, pengeskap og liknende.

Matlaging[rediger | rediger kilde]

Marsipan «forkledd» som frukt.

Forkledd mat går tilbake i mange ulike sammenhenger, og er kjent fra Romerriket og til våre dager. Elegant forkledde retter var en viktig del av festmåltid i middelalderen, og ble brukt som underholdning og statussymbol i England og Frankrike. Eksempel på slike retter (kjent som soltetie eller entremet) kunne være en kake formet som en fisk, eller gris og hane satt sammen og servert som fabeldyret «cockentrice».

I moderne tid kan en forkle matvarer til festlige anledninger, som til jul med for eksempel fruits déguisés ('forkledd frukt') eller halloween med retter som ser makabre ut, eller til å skjule mindre populære, men sunne matvarer, som fisk eller grønsaker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Naturlig forkleding

  • Deception & Trickery in Plants: 12 Masters of Disguise, WebEcoist

Historie

  • Cecil Patey, Obama in Cairo: When Christians and Moslems Meet

A Japanese Agent in Tibet, Remembering The Masters

Kulturen

  • «Zeus loves 3», «Hera wrath», «Satyroi», Theoi Project
  • «Jason», Encyclopedia of Greek Mythology, mythweb.com
  • «Mahabharata: Pandu and His Sons» (The Mahabarata, Book 1: Adi Parva, Sambhava Parva; Kisari Mohan Ganguli, tr. [1883-1896], ved sacred-sex.org
  • David Nash Ford, St. Dunstan & the Devil, Britannia.com

Ting