Forente Armenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forente Armenia slik definert av den armenske revolusjonsføderasjonen.[1][2] De oransje områdene er nesten bare befolket av armenere (Armenia har 98%,[3] Republikken Nagorno-Karabakh 99%,[4] og Javakheti 95%)[5] De gule områdene har tidligere vært befolket av armenere, men har liten eller ingen armenske i senere tid (Vest-Armenia og Nakhitsjevan).
Ararat, som ligger i Tyrkia, sett fra hovedstaden Jerevan. Fjellet symboliserer Vest-Armenia,[6][7][8] og ville befinnet seg i et forent Armenia.

Forente Armenia (klassisk rettskrivning: Միացեալ Հայաստան; reformert rettskrivning: Միացյալ Հայաստան, Miatsial Hajastan), også kjent som Stor-Armenia, er et utvidet Armenia som ville omfattet de geografiske områdene som tradisjonelt og historisk sett er en del av det armenske hjemlandet og hovedsakelig har vært befolket av armenere. Ideen om et Armenia som styrer over de områdene det historisk sett har gjort tidligere, har blitt fremmet av diverse individer og organisasjoner i nyere tid, blant annet den armenske revolusjonsføderasjonen (ARF) og ASALA.

ARFs ide om et forent Armenia dekker Vest-Armenia, Republikken Nagorno-Karabakh, Nakhitsjevan og Javakheti.[1][2] Nagorno-Karabakh og Javakheti er stort sett befolket av armenere. Vest-Armenia og Nakhitsjevan var derimot tidligere befolket av armenere, men etter folkemordet på armenerne forsvant mye av den armenske befolkningen i Vest-Armenia ,[9][10] mens den armenske befolkningen i Nakhitsjevan ble drevet ut i Nagorno-Karabakh-krigen. I 1919 erklærte den armenske regjeringen, da dominert av representanter fra ARF, at Armenia formelt var gjenforent. ARF rettferdiggjør sine krav på området som Vest-Armenia består av med at det som skjedde i freden i Sèvres, har blitt gjort historisk irrelevant av senere historiske hendelser. Å gjøre Vest-Armenia til et armensk område igjen sees på som det endelige målet for anerkjennelsen av folkemordet på armenerne og den hypotetiske erstatningen Armenia ville mottatt for dette.[11][12]

Den nyeste armenske irredentist-bevegelsen, Karabakh-bevegelsen, som ble startet i 1988, ønsket å gjenforene Nagorno-Karabakh med det som da var Sovjet-Armenia. Etter den påfølgende krigen, Nagorno-Karabakh-krigen, har hovedsakelig armenske militærstyrker kontroll over mesteparten av Nagorno-Karabakh og de nærliggende områdene, som betyr at Armenia og Karabakh er de facto gjenforent.[13][14] Visse armenske nasjonalister mener at gjenforeningen med Nagorno-Karabakh er begynnelsen på et forent Armenia.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Armenia: Internal Instability Ahead» (PDF). International Crisis Group. 18. oktober 2004. s. 8. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Besøkt 3. desember 2016. 
  2. ^ a b Contesting National Identities in an Ethnically Homogeneous State: The Case of Armenian Democratization (engelsk). ProQuest. 1. januar 2009. ISBN 9781109120127. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. 
  3. ^ «2011 Census Results» (PDF). National Statistical Service of Republic of Armenia. s. 144. 
  4. ^ «De Jure Population (Urban, Rural) by Age and Ethnicity» (PDF). National Statistical Service of the Nagorno-Karabakh Republic. Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2008. Besøkt 3. desember 2016. 
  5. ^ «Ethnic Groups by Major Administrative-territorial Units» (PDF). National Statistics Office of Georgia. Besøkt 3. februar 2016. 
  6. ^ Shirinian, Lorne (1992). The Republic of Armenia and the rethinking of the North-American Diaspora in literature. Edwin Mellen Press. s. 78. ISBN 978-0773496132. 
  7. ^ Adriaans, Rik (2011). «Sonorous Borders: National Cosmology & the Mediation of Collective Memory in Armenian Ethnopop Music». s. 48. Archived from the original on 5. mars 2016. 
  8. ^ Khojoyan, Sara (1. august 2008). «Beyond and Inside: Turk look on Ararat with Armenian perception». ArmeniaNow. 
  9. ^ Hovannisian, Richard G. (2008). The Armenian Genocide: Cultural and Ethical Legacies. New Brunswick, New Jersey: Transaction Publishers. s. 22. ISBN 978-1-4128-3592-3. 
  10. ^ Jones, Adam (2013). Genocide: A Comprehensive Introduction. Routledge. s. 114. ISBN 978-1-134-25981-6. 
  11. ^ Theriault, Henry (6. mai 2010). «The Global Reparations Movement and Meaningful Resolution of the Armenian Genocide». The Armenian Weekly. Arkivert fra originalen 10. mai 2010. 
  12. ^ Stepanyan, S. (2012). «Հայոց ցեղասպանության ճանաչումից ու դատապարտումից մինչև Հայկական հարցի արդարացի լուծում». Lraber Hasarakakan Gitutyunneri (armensk). Jerevan: Armenian Academy of Sciences (1): 34. ISSN 0320-8117. 
  13. ^ Ambrosio, Thomas (1. januar 2001). Irredentism: Ethnic Conflict and International Politics (engelsk). Greenwood Publishing Group. ISBN 9780275972608. 
  14. ^ Hughes, James; Sasse, Gwendolyn (1. januar 2002). Ethnicity and Territory in the Former Soviet Union: Regions in Conflict (engelsk). F. Cass. ISBN 9780714682105. 
  15. ^ «ARS Marks Centennial With Pilgrimage to Der Zor, Armenia and Karabakh». Asbarez. 30. desember 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]