Fordelingspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fordelingspolitikk er politikk som tar sikte på å påvirke inntektsfordelingen eller formuesfordelingen i samfunnet. Innenfor økonomisk politikk er fordelingspolitikk et definert mål for hele eller deler av det politiske spektrum. Spesielt venstresidens partier har i mange land profilert seg som forkjempere for en såkalt aktiv fordelingspolitikk, hvor Staten griper aktivt inn for å påvirke fordelingen av inntekt eller formue. All inntektsskatt som er prosentvis (i motsetning til helt flat koppskatt) øker inntektslikheten (styrker fordelingen) mellom skatteyterne, fordi de med høyere inntekt betaler mer i skatt nominelt, og dermed får sin inntekt mere redusert gjennom beskatningen enn de med lavere inntekt. Desto mer progressiv beskatning som velges, desto mer påvirkes fordelingen.

I middelalderen var koppskatt vanlig, mens kirken tok et fordelings-standpunkt ved å innføre Tienden - opprinnelig ment som en 10% beskatning som derved skapte fordeling, men tidvis gjennomført som en mere flat avgift. Også i muslimske land har tiende vært vanlig, med en tilsvarende moderat fordelingseffekt. I Storbritannia gjennomførte statsminister Margaret Thatcher en stund koppskatt på visse områder, men dette er uvanlig i moderne tid. Norge har progressiv inntektsskatt med betydelig fordelingsvirkning, og uenigheten mellom de politiske partiene dreier seg i hovedsak om hvor progressiv skatten skal være. Skatten på selskapsoverskudd og kapitalinntekt er ikke progressiv i Norge.

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.