Forbundsdagsvalget i Tyskland 2025
23. februar 2025 | |||
---|---|---|---|
630 mandater på valg, 316 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 82,54 % av 60,49 millioner stemmeberettigede | ||
![]() |
![]() |
![]() |
|
Kanslerkandidat | Friedrich Merz | Alice Weidel | Olaf Scholz |
Parti | CDU/CSU | AfD | SPD |
Stemmer | 28,5 %
|
20,8 %
|
16,4 %
|
Mandater | |||
![]() |
![]() |
![]() |
|
Kanslerkandidat | Robert Habeck | Heidi Reichinnek | Christian Lindner |
Parti | Grüne | Die Linke | FDP |
Stemmer | 11,6 %
|
8,8 %
|
4,3 %
|
Mandater | |||
![]() |
![]() |
||
Kanslerkandidat | Sahra Wagenknecht | Christian Dirschauer | |
Parti | BSW | Sydslesvigsk Vælgerforening | |
Stemmer | 5 %
|
0,2 %
|
|
Mandater | 0
|
||
Forbundsdagsvalget i Tyskland 2025 var valget til den 21. tyske Forbundsdagen, og ble holdt som et nyvalg den 23. februar 2025.
Den direkte foranledning til nyvalget var et tillitsvotum som kansler Olaf Scholz stilte 16. desember 2024, og tapte. Dette skjedde etter et brudd i regjeringskoalisjonen 6. desember 2024. Den 27. desember 2024 kunngjorde forbundspresident Frank-Walter Steinmeier oppløsning av Forbundsdagen og datoen for nyvalg. Den opprinnelige datoen for valget var den 28. september 2025.[1]
Valgsystem
[rediger | rediger kilde]Forbundsdagen skulle bestå av 630 medlemmer. Av disse ble 299 valgt i enkeltpersonkretser (direktemandat) og resten (minst 331) med grunnlag i partienes delstatslister. Det fantes ingen regler for overskudds- eller utjevningsmandater. Et direktemandat var forbeholdt det største partiet i kretsen. Sperregrensen var på fem prosent, med mindre partiet var størst i tre valgkretser eller mer, eller tilhørte en nærmere bestemt nasjonalt minoritet. Den sistnevnte regelen fikk utslag for Sydslesvigsk vælgerforening.[2]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Valget ga fremgang for CDU/CSU, AfD og Die Linke.[3] FDP falt ut av Forbundsdagen.
AfD som var det partiet som fikk størst fremgang, ble det største partiet i delstatene Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt, Thüringen og Brandenburg. Samtlige av disse delstatene lå sammen med Øst-Berlin i det tidligere DDR.I den nåværende delstaten Berlin ble Die Linke største parti.[3][4]Det nystiftede partiet BSW oppnådde 4,972 % av stemmene og falt dermed under sperregrensen på 5 %.[4]
Valgdeltakelsen var 6,5 prosentpoeng høyere enn ved valget i 2021.[3]

Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bundestagswahl 2025 - Die Bundeswahlleiterin». www.bundeswahlleiterin.de. Besøkt 29. desember 2024.
- ^ «Wahlsystem der Bundestagswahl 2025 in Deutschland – Wahlrecht und Besonderheiten». Wahlrecht.de (på tysk). Besøkt 24. februar 2025.
- ^ a b c «Ergebnisse Deutschland - Die Bundeswahlleiterin». www.bundeswahlleiterin.de. Besøkt 24. februar 2025.
- ^ a b «Bundestagswahl 2025 - Ergebnisse und Analysedaten». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 25. februar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) 2025 Germany Bundestagswahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons