Forbrukslån

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Forbrukslån (forbrukerlån) er et lån man kan få uten å stille sikkerhet i personlige eiendeler. Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget et lån, men dette kravet gjelder ikke for forbrukslån. Ulempen er at lånet er vesentlig dyrere (har høyere rente) enn et lån hvor man stiller sikkerhet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kredittrammen (hvor mye en person kan låne) varierer mellom hver långiver og ligger fra noen få tusenlapper opp til 600.000 kroner. Forbrukslån har økt i popularitet de siste årene, dels forårsaket av intensiv markedsføring og økt tilgjengelighet. Undersøkelser gjort av Norges Bank viser at gjennomsnittlig effektiv rente ligger et sted mellom 12 og 13%[1]. Renten kan dog være betydelig høyere for såkalte "sms-lån", der renten er kjent for å kunne overstige 9.000%[2].

Ordinær effektiv rente hos etablerte forbruksbanker varierer fra 6,9 % til 40 % per år.[3] Faktorer som påvirker renten inkluderer søkers betalingshistorikk, alder og økonomisk livssituasjon. Før lånet innvilges vil det utføres en kredittsjekk, der banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye personen har tjent de siste årene. Innføringen av BankID og nasjonalt gjeldsregister gjør at lånesøker ikke lenger må levere inn kopi av selvangivelse og lønnsslipper. Hvis lånet innvilges kan søkeren legitimere seg og signere digitalt via BankID. Pengene vil da utbetales innen 1-3 virkedager, avhengig av bankens behandlingstid og signeringsmetode. Bankene er påkrevd å innhente informasjon om hva pengene skal benyttes til jfr. §4 i hvitvaskingloven.[4]

Personer med betalingsanmerkninger vil i utgangspunktet ikke få innvilget forbrukslån i de fleste norske banker, da bankene ikke er villige til å ta risikoen. NAV har en egen gjeldstelefon som kan gi råd til personer som gjeldsproblemer. De kan også henvise videre til kommunal gjeldsrådgiver. Betalingsanmerkninger slettes fire år etter at den er registrert. Dette fordrer at kreditor ikke gjenopptar saken og tar den til retten eller tvisterådet når fire år har gått. Gjør du opp for deg slettes anmerkningen med en gang og du har mulighet til å søke om forbrukslån igjen.

I 2017 er det registrert laveste antall betalingsanmerkninger på fire år i Norge, tross gjeldsvekst.[5] Fra januar 2018 ble maksimal nedbetalingstid på forbrukslån senket fra 12 år til 5 år.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Forbrukslån er en samlebetegnelse for flere låneprodukter og utgjør dermed ikke ett spesifikt produkt. Fellesnevneren er at lånene ikke stiller krav til sikkerhet fra låntakers side. Finanstilsynet refererer for eksempel kun til forbrukslån (eller forbruksgjeld) når de beskriver veksten innen gjeld som stammer fra både kredittkort og forbrukslån. Det samme gjelder forhåndsfinansiering av varer, der kjøperen får innvilget en nedbetalingsplan og signerer et gjeldsbrev. Dette har ført til misforståelser i den offentlige debatten omkring veksten innen forbrukslån, og hvilke tall som egentlig gjelder.

Myndighetenes krav til bankene[rediger | rediger kilde]

Fra og med begynnelsen av 2019 har Finanstilsynet via forskrift innført en rekke nye reguleringer og krav til bankenes behandlingsprosess. Det inkluderer følgende:

  • Bankene plikter nå å gjennomføre en stresstest av søkers privatøkonomi. Kravet er at søker fortsatt må kunne betjene gjeldsmassen sin i et teoretisk scenario der renten øker med 5%.
  • Total gjeldsbelastning skal ikke overstige 5 ganger søkers årlige bruttoinntekt. Her skal alle typer lån inkluderes, inklusive den disponible kredittrammen på kredittkort.
  • Maks nedbetalingstid bør ikke overstige 5 år, og rammekreditter skal konverteres til et nedbetalingslån. Rammekreditter er lån som kan trekkes opp flere ganger, på lik linje med et kredittkort.
  • Refinansieringslån kan fortsatt tilbys med en nedbetalingstid på inntil 15 år, gitt at eksisterende gjeldsforpliktelser har den samme nedbetalingstiden.

Bankenes krav til søker[rediger | rediger kilde]

Bankene har diskresjon til å stille egne spesifikke krav til søker, utover de retningslinjene som fastsettes av Finansdepartementet og Finanstilsynet. Her er noen av de vanligste kravene som stilles av norske kredittforetak ved innvilgelse av usikret kreditt:

  • Majoriteten av bankene krever at søker har fylt 23, enda noen aktører fortsatt tilbyr kreditt til individer av en alder ned mot 18 år.
  • Norsk statsborger i minst 2 år (ofte krav om 3 år sammenhengende). Her finnes det unntak, da noen banker kun krever at søker er registrert i Folkeregisteret.
  • Årlig bruttolønn må være minst 200 000 NOK.
  • Kredittsjekk (ingen betalingsanmerkninger)
  • Selvstending næringsdrivende må ha levert lignet inntekt i minst tre år

Låneformidlere[rediger | rediger kilde]

En låneformidler, lånemegler eller låneagent, utsteder ikke selv lånet, men videreformidler brukernes søknader til sine partnere (banker). En låneformidler er kommersiell og får betalt per søknad eller per innvilget lån fra bankene de samarbeider med. Det koster imidlertid ikke kunden noe ekstra og ideen er at brukerne skal kunne innhente flere lånetilbud ved å sende inn én søknad. Det kreves lisens fra Finanstilsynet for å drive kommersiell virksomhet som finansagent.

Skattefradrag[rediger | rediger kilde]

I Norge har alle lånetagere rett til å kreve skattefradrag på alle typer gjeldsutgifter, inklusive renter og gebyrer på forbrukslån, billån, boliglån, lån fra arbeidsgiver, privat långiver og kredittkortgjeld. Sagt med andre ord reduseres den effektive renten sammen med skattefordelen. I beregning av effektiv rente og gjeldsutgifter fra banken hensyntas ikke skattefordelen.

Forbrukslån under debatt i Norge[rediger | rediger kilde]

Forbrukslån har vokst raskt i Norge det siste tiåret. Tilveksten i forbrukslån var i 2016 på 15 %, opp fra 10 % vekst i 2015.[trenger referanse]. De tre siste årene har det vært tosifret vekst hvert eneste år. Ifølge tall fra Finanstilsynet var verdien på markedet 106 milliarder kroner mot utgangen av 2017.[6] Forbrukslån har i følge Norges Bank en total markedsandel i Norge på 3 %, mens lånene står for 8 % av misligholdet[1]. I 2018 økte gjelden tilknyttet forbrukslån med 10%, som er en nedgang på 3,2% sammenlignet med 2017[7].

Veksten i forbrukslån har fått Regjeringen til å innføre tiltak for å begrense markedsføringen av forbrukslån, og har invitert til om forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring.[trenger referanse] Diverse ting er foreslått i høringsforslaget,[hvilket?] blant annet at markedsføring av kreditt ikke skal oppfordre til uansvarlig låneopptak og at markedsføring av kreditt ikke skal fokusere på disse elementene:[trenger referanse]

  • Hvor hurtig kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er
  • Hvor raskt man kan få svar på en kredittsøknad
  • Framheve at terskelen for å få innvilget kreditt er særlig lav.
  • Framheve hvor enkel søkeprosessen er.

En undersøkelse i regi av Sentio (bestilt av Norsk studentorganisasjon) viser og at 28 % av studenter har finansiert basisutgifter som mat og bolig på forbrukslån og kredittkort.[8]

Forbrukslån i utlandet[rediger | rediger kilde]

Norske banker har de siste årene ekspandert tungt i utenlandske markeder. 30% av veksten i forbrukslån i 2018 kunne knyttes til lån utstedt utenfor Norges grenser[7]. Finland er i dag et av de viktigste markedene for norske banker som tilbyr lån uten sikkerhet. Veksten i forbruksgjeld kan dermed fremstå som noe misvisende, ettersom en betydelig andel stammer fra gjeldsopptak utenfor landets grenser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norges Bank (30.01.2017). «Aktuell kommentar - Sterk vekst i forbrukslån» (PDF). Norges Bank. Besøkt 01.02.2017. 
  2. ^ DN.no, null (31. mai 2013). «Tilbyr sms-lån til 9245 % rente». www.dn.no. Besøkt 14. mars 2019. 
  3. ^ Forbrukerrådet. «Forbrukslån». 
  4. ^ Lovdata. «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.». 
  5. ^ «Laveste antall betalingsanmerkninger på fire år». E24.no. 5. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  6. ^ «Finansielt utsyn - juni 2018» (PDF). Finanstilsynet. Besøkt 5. januar 2019. 
  7. ^ a b «Norske banker vokser på forbrukslån - 10% økning i 2018 (Norsk Telegram Byrå - NTB)». 11. mars 2019. Besøkt 14. mars 2019. 
  8. ^ «Studenter tyr til forbrukslån for å dekke utgifter». NTB. 14. mars 2017. Besøkt 20. november 2018. «Undersøkelsen viser at 28 prosent av norske studenter har tatt forbrukslån eller benyttet kredittkort for å betale basisutgifter som mat, bolig og helsetjenester. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio på oppdrag fra Norsk studentorganisasjon (NSO) som mener at tallene underbygger kravet om økt studiestøtte.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]