Forêt de Retz

Forêt de Retz («Retz-skogen») er en av Frankrikes største skoger. Den dekker om lag 13 000 hektar i Aisne ca 80 km nordøst for Paris. Den er en nasjonalskog (forêt domaniale) i regionen Hauts-de-France.

Et karakteristisk trekk er at Retz-skogen, til forskjell fra andre franske nasjonalskoger der skogdekket har fluktuert i størrelse, er at den knapt er blitt forandret siden den ble utskilt, en futaie, i 1672.

Skogen er en rest av det gamle skogdekket i denne delen av landet. Som avskogingen skred frem ble etterhvert Retz-skogen forstått som egen skog fra omkring 1100-tallet. Den var da større, og tilhørte grevene av Valois, og strakk seg fra Retheuil, Chaudin and Buzancy og så langt som til elven Marne. Så skrumpet den inn og ble fragmentert av det ekspanderende jordbruket i middelalderen.

I 1214 knyttet Philip Augustus skogen til det kongelige domene og forordnet skogvoktersystem, under voktere kalt sergents du roi, under guvernøren av de kongelige châteaux av Villers-Cotterêts og Vivières. I 1346 promulgerte kong Filip VI av Frankrike den første kodifiserte skogslov, ordonnance de Brunoy, som førte til opprettelsen av stillingen Maître des Eaux et Forêts, som medlem av Maison du Roi. Kongedømmets første Maître des Eaux et Forêts ble innsatt ved slottet i Villers-Cotterêts i Retz-skogen. Under hundreårskrigen gikk det hardt ut over skogstellet.

I 1499 ble skogen gjort til del av den kongelige apanasje, holdt av François de Valois, som snart etter ble kong François I. Kongen viste stor omsorg for skogen og stod bak mange innovasjoner, som jaktområder under oppsyn av en Capitaine de chasses, ombygging av château de Villers-Cotterêts, som fikk en ny vannforsyning som også betjente landsbyen. Mer rasjonelt skogtilsyn ble iverksatt, og det ble slått ned på ulovlig jakt på kongens vilt.

Eksterne lenker

• (en) Forêt de Retz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons