Folkets tjener (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Folkets tjener
orig. Слуга народу
Generell informasjon
SjangerPolitisk satire
Komedie
Prod.landUkraina
Sendeår2015–2019
Sesonger3
Episoder51
Lengde40–90 minutter (per episode)
SpråkRussisk, ukrainsk
Foran kamera
MedvirkendeVolodymyr Zelenskyj
Stanislav Boklan
Olena Kravets
Jurij Krapov
Mykhajlo Fatalov
Oleksandr Pikalov
Jevhen Kosjovyj
Viktor Sarajkin
Natalija Sumska
Kateryna Kisten
Bak kamera
Skaper(e)Volodymyr Zelenskyj
Prod.lederVolodymyr Zelenskyj
ProdusentVolodymyr Zelenskyj
Andrij Jakovljev
Serhij Sjefir
Oleksij Kyrjusjtsjenko
Borys Sjefir
ManusAndrej Jakovlev, Oleksij Kyrjusjtsjenko, Valerij Zjidkov
RegiOleksij Kyrjusjtsjenko
MusikkAndrij Kirjusjtsjenko
Prod.selskapKvartal 95
Sending
Periode16. oktober 201528. mars 2019
TV-kanal1+1
Teknisk informasjon
Bildeformat1080i HDTV
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Folkets tjener (ukrainsk: Слуга народу Sluha narodu, russisk: Слуга народа Sluga naroda) er en ukrainsk TV-serie skapt og produsert av Volodymyr Zelenskyj, som også spiller hovedrollen Vasyl Petrovytsj Holoborodko, en historielærer i trettiårsalderen som uventet blir valgt til president i Ukraina etter at en video av at han holder en sint tirade mot korrupsjon i landet «går viralt».[1][2][3]

Serien er produsert av studioet Kvartal 95, som ble grunnlagt av Zelenskyj.[1] Serien ble senere mer involvert i ukrainsk politikk; 31. mars 2018 ble det politiske partiet Folkets tjener registrert, oppkalt etter TV-serien,[4] og Zelenskyj ble valgt til Ukrainas president i virkeligheten i presidentvalget i Ukraina 2019, med over 70 % av stemmene i andre runde av valget.[5]

Serien hadde premiere 16. oktober 2015, og gikk i tre sesonger fram til 2019.

Handling[rediger | rediger kilde]

Vasyl Petrovytsj Holoborodko (spilt av Volodymyr Zelenskyj) en er historie-lærer på videregående skole, som fremdeles bor sammen med foreldrene sine. En dag blir læreren filmet av en student når han kommer med en tirade angående omfattende korrupsjon i Ukraina, og studenten laster opp disse opptakene til YouTube. Læreren blir deretter en internett-sensasjon over natten. Flere av Holoborodkos studenter lanserer deretter en folkefinansiering-kampanje, for at læreren burde stille som kandidat til Ukrainas neste president - mot lærerens ønsker.

Dette driver til slutt deres overraskede lærer til politisk seier som ny president i Ukraina. Etter at han blir innsatt i embetet, er Vasyl først forvirret over sitt nyvunne ansvar og offentlige oppgaver. Men han kommer seg gradvis inn i sin nye jobb som president, og bestemmer seg for å luke ut all korrupsjon fra den ukrainske regjeringen og andre offentlige etater.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

  • Volodymyr Zelenskyj som Vasyl Petrovytsj Holoborodko; en historielærer på videregående skole som uventet blir valgt til Ukrainas president
    • Zelenskyj spiller også Grisja, en regjeringsansatt som gjennomgår plastisk kirurgi for å bli Goloborodkos dobbeltgjenger
  • Stanislav Boklan som Jurij Ivanovytsj Tsjujko; en korrupt politiker og Ukrainas statsminister
  • Viktor Sarajkin som Petro Vasylovytsj Holoborodko; Vasyls far
  • Natalija Sumska som Marija Stefanivna Holoborodko; Vasyls mor
  • Kateryna Kisten som Svitlana Petrivna Sakhno; Vasyls søster og tidligere nestleder i skatteetaten
  • Olena Kravets som Olha Jurijivna Misjtsenko; Vasyls ekskone og sentralbanksjef. Blir senere fungerende statsminister
  • Jevhen Kosjovyj som Serhij Viktorovytsj Mukhin; utenriksminister og tidligere skuespiller
  • Olha Zjukovtsova som Oksana Skovoroda; Mukhins assistent
  • Jurij Krapov som Mykhajlo Ivanovytsj Sanin; finansminister
  • Oleksandr Pikalov som Ivan Andrijovytsj Skoryk; forsvarsminister og tidligere kaptein i marinen
  • Mykhajlo Fatalov som Mykajel Asjotovytsj Tasunjan; sjefen i Ukrainas sikkerhetstjeneste
  • Anna Kosjmal som Natalja; Vasyls niese
  • Halyna Bezruk som Anna Mykhajlivna; Vasyls kjæreste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Katherine Jacobsen (13. desember 2016). «How a Fictional President Is Helping Ukrainians Rethink Their Absurd Politics» (engelsk). Foreign Policy. Besøkt 11. mars 2022. 
  2. ^ Anthony Kao (6. juni 2016). «Ukraine’s “Servant of the People” Is a Hidden Gem of Political Comedy» (engelsk). Cinema Escapist. Besøkt 11. mars 2022. 
  3. ^ Einar Aarvig (3. mars 2022). «Anmeldelse: Serien som vant velgernes hjerter» (norsk). Vårt Land. Besøkt 11. mars 2022. 
  4. ^ «Минюст зарегистрировал партию "Слуга народа"» (ukrainsk). Українські Новини. 26. april 2018. Besøkt 11. mars 2022. 
  5. ^ Jan Espen Kruse (19. mai 2019). «Ukrainas nye president: Starter med å oppløse parlamentet» (norsk). NRK. Besøkt 11. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]