Folkestad (Volda)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 62°7′8″N 6°1′59″Ø

Folkestad, sett fra Volda
MF «Folkestad» trafikkerer fergesambandet Volda–Folkestad.

Folkestad er ei bygd og et fergested i Volda kommune i Møre og Romsdal. Bygda har om lag 300 innbyggere. I bygda ligger Folkestad skole. Folkestad er del av fergesambandet Volda–Folkestadeuropavei 39.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

På Folkestad kan man påbegynne en rekke fjellturer, blant annet til Galten og Veten, Kyrshovudet, Blåfjellet (1 065 moh.) og Setrehornet/Storetuva (826 moh.)

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulturhus[rediger | rediger kilde]

Folkestad har et kulturhus, som blir nyttet daglig av enten musikkmiljøet på Folkestad (Folkestad Tonika, kor og kulturskule), idrettslaget (FIL) og til ulike tilstelninger. Kulturhuset stod ferdig i 2004. Flere artister, som for eksempel Odd Nordstoga, Jan Eggum og Jo Nesbø har hatt forestillinger på kulturhuset. Børsen er kafédelen på butikken på Folkestad.

Kulturbakkane[rediger | rediger kilde]

På Kulturbakkane befinner den restaurerte gården til Randi Lise Rønnestad seg. Gården ble opprinnelig bygd i 1852, med nøst, kvernhus, sommerfjøs, grindaløde med fjøs og utedo, gamlestue, nyestue, 12 mål innmark og 12 mål utmarkrk[1]. Gården blir brukt til kulturelle arrangement, som forestillinger og kurs.  

Storerunda[rediger | rediger kilde]

«Storerunda» har vært et årlig turarrangement siden 2016. Turen går over ti fjelltopper, fra Krumsvikhornet (534 m.o.h) til Kornbergsveten (577 m.o.h), til sammen en tur på rundt 28,5 km, der man samler høydemeter i overkant av 2 200 meter.

Dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]

Knut Sigve fra Folkestad er en dokumentarfilm om Knut Sigve Sollid. Han er en funksjonshemma mann som har bodd med moren sin hele livet. Filmen viser når han må flytte ut siden moren hans på 78 mener hun ikke er i stand til å ta godt nok vare på han mer. Filmen fikk prisen for beste dokumentarfilm under Den norske dokumentarfilmfestivalen og Gullruten for beste TV-dokumentar i 2011.

Historie[rediger | rediger kilde]

I Folkestadbygda er det gjort funn fra førkristen tid. De eldste funnene kan dateres tilbake til steinalderen, mens andre er fra tidlig i jernalderen (600 e.Kr. – 1030). Navnet Folkestad kommer fra det gamle mannsnavnet «Folki» og ordet stad. Ordet «stad» betyr at gården ble tatt i bruk en gang mellom år 500 og år 1000 e. Kr, mens mannsnavnet «Folki» daterer gården til om lag 600 – 700. Bygdebokforfatter Per Aarviknes skriver: «Navnet Folkestad er først nevnt i skriftlige kilder først på 1500-talet. Da er en gard, Folkestad, nevnt i tiendepennings- skatten frå 1520 - 21.»[2]


Ifølge et sagn herjet svartedøden på Folkestad:

SitatFollestad i Ørsta var det ein ung gut som levde over Svartedauden. Han såg ikkje andre folk, og ikkje rauk det frå noko hus, og difor tok han på vandring. Han tok vegen over Krøvelseidet og ned gjennom Vikebygda, men kvar han kom, var der ikkje liv å sjå. Kyrkja i Volda stod der øyde. Lufta var klår, og ingen vind bles. Han gjekk inn i kyrkja og ringde med klokka både vel og lenge, men tonane døydde vekk utan at nokon reagerte. Då han kom ut av kyrkja og såg seg om, såg han det steig røyk opp i frå ei stove på Flote i Folkestadbygda. Han fann seg ein båt og rodde over fjorden. Då han kom opp til Flote, sat der ei ung pen jente. Dei slo seg til der i lag, og dei skulle  ha mange etterkomarar.Sitat
– Folkestad, J (1997): Folk og fortid i Folkestadbygd 1[2]

Noe av det viktigste de gamle gårdsbrukene gjorde var dyrking av korn. Av dette kornet lagde de flatbrød, brød og grøt. Noen brygget også øl. Når kornet var klart for innhøsting, brukte de gjerne en sigd. På 1800-tallet var fisking også en viktig inntektskilde for folkestadbygdingene.

Det er usikkert hvor lenge det har vært seterdrift på Folkestad. Ifølge matrikkelen står det at fra 1723 er ingen av gårdene nevnt med sæter,  men i 1865 har alle gårdene unntatt tre, sæter i Folkestaddalen.

Fra Folkestad har det vært mange som har blitt rekrutterte inn i fyrvesenet. Fra nesten hver eneste gård var det en eller flere som jobbet for fyrvesenet.

Skolehistorie[rediger | rediger kilde]

Volda hadde mange skolekretser i 1780 årene. Størst var kretsen Krumsvik-Folkestad med 21 barn. Det første skolehuset i bygda ble bygd på Brenne og tatt i bruk i 1866. Det ble brukt frem til 1904, da et nytt skolebygg ble bygd ved veien ovenfor kirkegården. I 1930 ble huset som i dag blir kalt «Gamleskulen» tatt i bruk. I 1973 ble det bygd et nytt skolebygg som ble brukt som ungdomsskole, og i 1980 sto andre byggetrinn ferdig. I 2004 ble det tredje og siste byggetrinnet fullført og hele skolebygget sto klart, og rommer i dag klasse 1 til 10. Per 2019 var det 65 elever og 15 ansatte på skolen.[3]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kraftverket på Folkestad

Tradisjonelt har landbruk vært en viktig næringsvei for Folkestad. I dag er det seks gårder i drift. Markane og Flote samdrift er godt synlig fra Volda.

På Folkestad finnes også oppdrettsnæring. Ved fergekaien har Mowi, tidligere Marine Harvest et av sine kontor/lokaliteter. De har oppdrettsanlegg for laks i Voldsfjorden.

Storelva har vært en viktig livsåre for Folkestad. Det har vært ni kverner, en sag, og i 1913 ble  det bygd et kraftverk i elven. Dette ble satt ut av drift i 1959. I 2006 åpnet det nye kraftverket Folkestad kraftverk, som har en innstallert effekt på 1 850 kW og en årsproduksjon på ca 5-7 GWh/år

Noen hundre meter fra fergekaien ligger Coop marked, som er dagligvarebutikken på Folkestad. Butikken er lokalisert i den gamle bygningen til Brænne brus. Da Brænne brus ble opprettet 1915, produserte de saft og syltetøy. For de som leverte bær og frukt, var det en viktig ekstrainntekt. Med tiden vokste Brænne brus og gikk over til produksjon av brus, og ble flyttet til Volda ca 1999. Svært mange av innbyggerne fra Folkestad og de omkringliggende bygdene har hatt arbeid på fabrikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kulturbakkane | Trehesten». Besøkt 20. februar 2019. 
  2. ^ a b Folkestad, Johann (1998). Folk og fortid i Folkestadbygd 1. Volda: Johann Folkestad. ISBN 82-994528-0-5. 
  3. ^ «Skulehistorie». www.voldaskulen.no. Besøkt 20. februar 2019. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]