Folkerepublikken Kinas visepresident

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folkerepublikken Kinas visepresident
中华人民共和国副主席
中華人民共和國副主席
Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó Fùzhǔxí
Folkerepublikken Kinas visepresident 中华人民共和国副主席 中華人民共和國副主席 Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó Fùzhǔxí
Wang Qishan
Sittende
Wang Qishan

siden 17. mars 2018
ResidensZhongnanhai (uformelt)
Utpekes avDen nasjonale folkekongressens medlemmer
TerminlengdeUbegrenset
Første
embedsholder
Ulanhu

Folkerepublikken Kinas visepresident (forenklet kinesisk: 中华人民共和国副主席; tradisjonell kinesisk: 中華人民共和國副主席; pinyin: Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó Fùzhǔxí) er det nest høyeste politiske embetet i landet etter presidenten. Embetet ble innstiftet gjennom forfatningen av 1982.

Tidligere titler på visestatsoverhoder[rediger | rediger kilde]

Visestatsoverhoder 1949–1954 var Den sentrale folkeregjeringens viseformenn. Visestatsoverhoder 1954–1975 var Folkerepublikken Kinas viseformenn.

Da embetet som Folkerepublikken Kinas formann ble avskaffet i 1975, tjenestegjorde formennene for Den nasjonale folkekongressens stående komité som statsoverhoder. Komitéens viseformenn var dermed visestatsoverhoder.

Valg og kvalifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Ifølge forfatningen av 1982 skal Folkerepublikken Kinas president og visepresident bli valgt av Den nasjonale folkekongressen.[1] Kandidatene til embetene som president og visepresident skal bli nominert av Den nasjonale folkekongressens presidium. Forslag om å fjerne presidenten og visepresidenten fra deres embeter kan bli framsatt av tre eller flere delegasjoner eller minst en tiendedel av antallet deputerte i folkekongressen. Presidiet skal deretter legge fram forslaget til folkekongressen for debatt.[2]

Presidentens og visepresidentens embetsperiode er den samme som Den nasjonale folkekongressens mandatperiode.[1] Fram til endringene i forfatningen 11. mars 2018 kunne presidenten og visepresidenten kun tjenestegjøre i to etterfølgende perioder. Denne tidsbegrensningen falt bort.[3][4][5]

Kinesiske statsborgere, som har stemme- og valgbarrett og har fylt 45 år, kan velges som president eller visepresident.[1]

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Visepresidenten skal assistere i presidentens arbeid. Visepresidenten kan – når presidenten betror vedkommende dette - utøve deler av presidentens funksjoner og myndighet på vegne av ham eller henne.[1]

Dersom embetet som Folkerepublikken Kinas president blir ledig, overtar visepresidenten som president.[1]

Ledighet i embetet som visepresident[rediger | rediger kilde]

Dersom embetet som Folkerepublikken Kinas visepresident blir ledig, skal Den nasjonale folkekongressen velge en ny visepresident.[1]

Ledighet i embetene som president og visepresident[rediger | rediger kilde]

Dersom både embetene som Folkerepublikken Kinas president og visepresident blir ledige, skal Den nasjonale folkekongressen velge en ny president og visepresident. Fram til valgene skal formannen for Den nasjonale folkekongressens stående komité fungere som Folkerepublikken Kinas president.[1]

Liste[rediger | rediger kilde]

      Zhōngguó Gòngchǎndǎng       Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì       Zhōngguó Mínzhǔ Tóngméng       Zhōngguó mínzhǔ jiànguóhuì

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti President Ref.
Den sentrale folkeregjerings viseformann
Chu De2.jpg Zhu De
(1886–1976)
1. oktober 1949–27. september 1954 Zhōngguó Gòngchǎndǎng Mao Zedong [6][7]
LiuShaoqi Colour.jpg Liu Shaoqi
(1898–1969)
Zhōngguó Gòngchǎndǎng [6][8]
Soong Ching-ling at CPPCC.jpg Soong Ching-ling
(1893–1981)
Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì [6][9][10]
Li Jishen4.jpg Li Jishen
(1885–1959)
Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì [6][11]
Zhang Lan 1955.jpg Zhang Lan
(1872–1955)
Zhōngguó Mínzhǔ Tóngméng [6][12]
GaoGang.jpg Gao Gang
(1905–1954)
1. oktober 1949–17. august 1954
(selvmord)
Zhōngguó Gòngchǎndǎng [6][13][14]
Folkerepublikken Kinas viseformann
Zhu De.jpg Zhu De
(1886–1976)
27. september 1954–27. april 1959 Zhōngguó Gòngchǎndǎng Mao Zedong [7]
Soong Ching-ling at CPPCC.jpg Soong Ching-ling
(1893–1981)
27. april 1959–17. januar 1975 Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì Liu Shaoqi
(til 31. oktober 1968)
[15]
DONGBIWU.JPG Dong Biwu
(1886–1976)
Zhōngguó Gòngchǎndǎng
Embetet som Folkerepublikken Kinas viseformann avskaffet 17. januar 1975
→ Viseformennene for Den stående komité til Folkerepublikken Kinas nasjonale folkekongress
17. januar 1975–18. juni 1983
Folkerepublikken Kinas visepresident
Ulanhu1955.jpg Ulanhu [a]
(1907–1988)
18. juni 1983–8. april 1988 Zhōngguó Gòngchǎndǎng Li Xiannian [16]
Wangzhen1955.jpg Wang Zhen
(1909–1993)
8. april 1988–12. mars 1993
(døde)
Zhōngguó Gòngchǎndǎng Yang Shangkun [16]
National Emblem of the People's Republic of China.svg Embetet ubesatt 12. mars 1993–27. mars 1993
Rong Yiren graduation.jpg Rong Yiren
(1916–2005)
27. mars 1993–16. mars 1998 Zhōngguó mínzhǔ jiànguóhuì Jiang Zemin [16]
Hu Jintao Cannes2011.jpg Hu Jintao
(1942–)
16. mars 1998–15. mars 2003 Zhōngguó Gòngchǎndǎng [16]
National Emblem of the People's Republic of China.svg Zeng Qinghong
(1939–)
15. mars 2003–15. mars 2008 Zhōngguó Gòngchǎndǎng Hu Jintao [16]
Xi Jinping March 2017.jpg Xi Jinping
(1953–)
15. mars 2008–14. mars 2013 Zhōngguó Gòngchǎndǎng [16]
L Yuanchao.png Li Yuanchao
(1950–)
14. mars 2013–17. mars 2018 Zhōngguó Gòngchǎndǎng Xi Jinping [16]
Wang Qishan in 2016.jpg Wang Qishan
(1948–)
17. mars 2018– Zhōngguó Gòngchǎndǎng [16]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulanhu var en etnisk mongol og tidligere formann for Indre Mongolia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «The Constitution of the People's Republic of China» (PDF). Besøkt 17. september 2020. 
  2. ^ «Organic Law of the National People's Congress of the PRC». China.org.cn. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  3. ^ «Translation: 2018 Amendment to the P.R.C. Constitution». NPC Observer. 11. mars 2018. Arkivert fra originalen 22. desember 2018. 
  4. ^ Liangyu, red. (25. februar 2018). «CPC proposes change on Chinese president's term in Constitution». Beijing. Xinhuanet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2018. 
  5. ^ Buckley, Chris; Meyers, Steven Lee (11. mars 2018). «China's Legislature Blesses Xi's Indefinite Rule. It Was 2,958 to 2.». New York Times. New York City. Arkivert fra originalen 26. oktober 2019. 
  6. ^ a b c d e f «Mao, Proclamation Of The Central People's Government Of The PRC, October 1, 1949». USC US-China Institute · USC Annenberg · USC (University of South California). Besøkt 18. september 2020. 
  7. ^ a b Klein, Donald W.; Clark, Anne B. (1. januar 1971). Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921–1965. Harvard East Asian Series. I. Harvard University Press. s. 252–253. ISBN 978-0674074101. Besøkt 18. september 2020. 
  8. ^ Klein, Donald W.; Clark, Anne B. (1. januar 1971). Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921–1965. Harvard East Asian Series. I. Harvard University Press. s. 622. ISBN 978-0674074101. Besøkt 18. september 2020. 
  9. ^ Krompart, Richard; Boorman, Howard; Cheng, Joseph K.H.; Howard, red. (15. oktober 1970). Biographical Dictionary of Republican China. III. Columbia University Press. s. 146. ISBN 978-0231089579. Besøkt 18. september 2020. 
  10. ^ Klein, Donald W.; Clark, Anne B. (1. januar 1971). Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921–1965. Harvard East Asian Series. II. Harvard University Press. s. 785. ISBN 978-0674074101. Besøkt 18. september 2020. 
  11. ^ Krompart, Richard; Boorman, Howard; Cheng, Joseph K.H.; Howard, red. (15. oktober 1970). Biographical Dictionary of Republican China. II. Columbia University Press. s. 295. ISBN 978-0231089579. Besøkt 18. september 2020. 
  12. ^ Krompart, Richard; Boorman, Howard; Cheng, Joseph K.H.; Howard, red. (15. oktober 1970). Biographical Dictionary of Republican China. I. Columbia University Press. s. 83. ISBN 978-0231089579. Besøkt 18. september 2020. 
  13. ^ Krompart, Richard; Boorman, Howard; Cheng, Joseph K.H.; Howard, red. (15. oktober 1970). Biographical Dictionary of Republican China. Harvard East Asian Series. I. Columbia University Press. s. 433. ISBN 978-0231089579. Besøkt 18. september 2020. 
  14. ^ «Gao Gang Chinese political leader». Encyclopaedia Britannica. Besøkt 18. september 2020. 
  15. ^ «Soong Ching Ling (1893–1981)» (PDF). Bejing Review (23): 18. 8. juni 1981. Besøkt 18. september 2020. 
  16. ^ a b c d e f g h «Ministries from 1949». Rulers.org. Besøkt 17. september 2020.