Folkerepublikken Kinas øverste leder
| Folkerepublikken Kinas øverste leder | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Sittende Xi Jinping siden 15. november 2012 | |||
| Type | stilling | ||
| Virkeområde | Kina | ||
| Etablert | 1. oktober 1949 | ||
Folkerepublikken Kinas øverste leder (kinesisk: 最高领导人; pinyin: Zuìgāo Lǐngdǎorén; direkte oversatt «høyeste leder») er et uformelt begrep som brukes om den viktigste politiske skikkelsen i Folkerepublikken Kina (PRC).
Den øverste lederen kontrollerer vanligvis både Kinas kommunistparti (KKP) og Folkets frigjøringshær (PLA), og innehar ofte titlene som generalsekretær for KKP og formann for Den sentrale militærkommisjon (SMK)[1].
Statsoverhodet (presidenten) eller regjeringssjefen (statsministeren) er ikke nødvendigvis landets øverste lederen. I Kinas parti-stat-system er partiets roller politisk viktigere enn statlige titler.[2]
Innehavere av vervet
[rediger | rediger kilde]| Valgperiode | Leder | Periode | Ideologi |
|---|---|---|---|
| Første | Mao Zedong | 1949–1976 | Mao Zedong tanker |
| Andre | Deng Xiaoping | 1978–1989 | Deng Xiaoping Teori |
| Tredje | Jiang Zemin | 1989–2002 | De tre representasjonene |
| Fjerde | Hu Jintao | 2002–2012 | Vitenskapelig syn på utvikling |
| Femte | Xi Jinping | 2012– | Xi Jinping tanker |
Historie
[rediger | rediger kilde]Begrepet øverste leder fikk økt betydning under Deng Xiaopings tid (1978–1989), da han utøvde stor politisk makt uten å inneha noen offisielle partipolitiske eller statlige titler.[trenger referanse] Han var hverken statsoverhode, regjeringssjef eller generalsekretær for Kinas kommunistparti.
Som leder for verdens største økonomi målt i kjøpekraftsparitet (PPP), den nest største målt i nominelt BNP, og et land som regnes som en potensiell supermakt, blir den øverste lederen i Kina ansett som en av verdens mektigste politiske skikkelser.
Det har vært betydelig overlapp mellom statusen som øverste leder og det å være en del av «ledelseskjernen» (leadership core), selv om ikke alle øverste ledere nødvendigvis har vært definert som en slik «kjerne». Begrepene er relaterte, men adskilte.[klargjør]
Begrepet «øverste leder» har vært mindre brukt[trenger referanse] om Dengs etterfølgere – Jiang Zemin, Hu Jintao og Xi Jinping – ettersom disse alle formelt har innehatt embetene som generalsekretær for Kinas kommunistparti (partileder), president for Folkerepublikken Kina (statsoverhode) og formann for Den sentrale militærkommisjonen (øverstkommanderende). Internasjonalt omtales de derfor gjerne som «president», i tråd med betegnelsen som brukes for de fleste republikanske statsoverhoder.
Imidlertid er det som generalsekretær de faktisk utøver reell makt – dette regnes av forskere som den viktigste posisjonen i det kinesiske maktsystemet. Presidentembetet er i hovedsak et seremonielt verv ifølge grunnloven, mens generalsekretæren for partiet er den mest innflytelsesrike rollen i kinesisk politikk.[3]
Xi Jinping er den nåværende øverste lederen. Han antas[trenger referanse] å ha tiltrådt rollen i november 2012 da han ble generalsekretær for KKP, snarere[klargjør] enn i mars 2013 da han formelt overtok som president etter Hu Jintao.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «China's Communist Party Congress: A really simple guide» (på engelsk). 11. oktober 2022. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ O’Keeffe, Kate; Ferek, Katy Stech (14. november 2019). «Stop Calling China’s Xi Jinping ‘President,’ U.S. Panel Says». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ Shepherd, Christian (24. oktober 2022). «From Mao to Xi: Power plays in the succession of Chinese leadership». The Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 9. juli 2025.