Hopp til innhold

Folkeforsamlingen (Romerriket)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Folkeforsamlingene var den lovgivende og juridiske makten i den romerske republikk. I motsetning til senatet og embetene, var forsamlingene åpen for de alminnelige borgerne i Roma. Folkeforsamlingen bestemte om riket skulle gå i krig, og den vedtok og avslo lovforslag. Embetsmennene ble valgt av forsamlingen, i tillegg til at den fungerte som en domstol. Folkeforsamlingen bestod av fire underordnede forsamlinger, centurieforsamlingen (Comitia Centuriata), tribusforsamlingen (Comitia Tributa), Comitia Calata, og Comitia Curiata

Comitia curiata
Comitia curiata, kurieforsamlingen, var den eldste folkeforsamlingen i Roma, med røtter tilbake til kongeperioden. Forsamlingen bestod av 30 slektsenheter, kuriene, men mistet sin betydning i republikken.
Comitia centuriata (Centurieforsamlingen)
Centurieforsamlingen var opprinnelig en forsamling av krigere. Det var i centurieforsamlingen at kriger ble erklært, og fredslutninger ble avgjort. Forsamlingen kunne dømme folk til døden, og velge konsuler, pretorer og sensorer (hvert femte år).
Autoritetsdata