Folkeavstemningen om gjenopptakelse av Islands tiltredelsesforhandlinger med EU
| Folkeavstemningen om gjenopptakelse av Islands tiltredelsesforhandlinger med EU. | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Á Ísland að hefja á ný aðildarviðræður við Evrópusambandið?
(Bør Island gjenoppta tiltredelsesforhandlingene med EU?)
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| - | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Folkeavstemningen om gjenopptakelse av Islands tiltredelsesforhandlinger med EU ble holdt 29. august 2026. Avstemningen endte med at nei-siden vant med 52,8 % av stemmene.[1]
Island søkte om medlemsskap i EU i 2009, men forhandlingene ble brutt av regjeringen i 2013. Folkeavstemningen gjaldt om forhandlingene skal gjenopptas.[2]
Forhandlingene ble ikke formelt avsluttet i 2013. EU-kommisjonen bekreftet siden at søknaden fortsatt var gyldig.[3] Etterfølgende regjeringer har likevel ment at forhandlingene ikke burde gjenopptas før det var holdt en folkeavstemning om dette. Etter valget i 2024 avtalte koalisjonspartiene å holde en folkeavstemning innen 2027, selv om ett av partiene i koalisjonen, Folkets parti, ikke gikk inn for medlemskap.[2]
Ordlyden i spørsmålet i folkeavstemningen
[rediger | rediger kilde]Det var opprinnelig foreslått en tekst på valgseddelen som ga lengre svar på spørsmålet om Island burde fortsette medlemskapsforhandlingene med EU.[4]
«Bør forhandlingene om Islands medlemskap i Den europeiske union fortsette?[4]
- Ja, fortsett forhandlingene om Islands medlemskap i Den europeiske union.
- Nei, ikke fortsett forhandlingene om Islands medlemskap i Den europeiske union.»
Etter diskusjoner i Alltingets Konstitusjons- og tilsynskomite og landets valgkommisjon ble spørsmålet endret til et spørsmål om forhandlingene skulle gjenopptas, ikke om de skulle fortsette.Spørsmålet til velgerne ble deretter formulert slik:[4]
«Bør Island gjenoppta tiltredelsesforhandlingene med EU?»[4]
Svarene som velgerne skulle gi måtte være enkle «ja»- eller «nei»-svar.[4]
Dersom det blir flertall for «ja», vil Island forhandle fram en avtale med EU, og en ny folkeavstemming blir eventuelt holdt om den fremforhandlede avtalen.[2]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Nei-siden vant valget med 52,8 % av stemmene mot 47,2 % til ja-siden.[1]
| Distrikter | Ja | Nei | ||
|---|---|---|---|---|
| antall | % | antall | % | |
| Reykjavík nord | 22.266 | 57,5 | 16.448 | 42,5 |
| Reykjavík sør | 20.738 | 55,5 | 17.317 | 45,5 |
| Sørvest | 31.780 | 47,0 | 35.903 | 53,0 |
| Nordvest | 7.060 | 37,1 | 11.953 | 62,9 |
| Nordøst | 10.022 | 38,8 | 15.822 | 61,2 |
| Sør | 13.473 | 39,5 | 20.597 | 60,5 |
| Totalt | 105.339 | 47,2 | 118.040 | 52,8 |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Úrslit þjóðaratkvæðagreiðslu um ESB-viðræður 2026». www.mbl.is (på islandsk). Besøkt 30. august 2026.
- 1 2 3 Eikrem, Julianne Kyoo-Ree (8. august 2026). «Folk på Island er ueinige om medlemskap i EU». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. august 2026.
- ↑ «Hvað er átt við með að hefja að nýju aðildarviðræður? (Hva betyr det å gjenoppta tiltredelsesforhandlingene?)». Besøkt 9. august 2026. «(Maskinoversatt tittel)»
- 1 2 3 4 5 «Nefndarálit með breytingartillögu um tillögu til þingsályktunar um þjóðaratkvæðagreiðslu um framhald viðræðna um aðild Íslands að Evrópusambandinu. (Komitéuttalelse med foreslått endring om et forslag til alltingsresolusjon om folkeavstemning om videreføring av forhandlingene om Islands medlemskap i EU.». Besøkt 9. august 2026. «(Maskinoversatt tittel)»