Folkeavstemningen i Tyrkia 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Folkeavstemingen i Tyrkia 2017
Opprettelse av presidentstyre.
Valgresultat
Svar Stemmer Prosent
Resultatet er ikke kjent
Valgresultat etter Tyrkias regioner
Electoral districts of Turkey 2015.png

██ Ja

██ Nei

-

Folkeavstemningen i Tyrkia 2017 blir avholdt 16. april 2017. Avstemningen gjelder forslag om endringer av Tyrkias grunnlov, slik at vesentlig makt overføres fra Tyrkias store nasjonalforsamling til presidenten. Landet innfører et presidentstyre. Forslagene er vedtatt i parlamentet med ¾ flertall.

Veneziakommisjonen har kritisert forslagene. Det er påpekt at det presidentstyret som foreslås, ikke ivaretar maktfordelingsprinsippet. I USA, som allerede har presidentstyre, ivaretas maktfordelingsprinsippet gjennom statsmaktenes gjensidige kontroll, kalt checks and balances. Videre finner kommisjonen det utilfredsstillende at sentrale politikere sitter fengslet mens folkeavstemningen skal foregå. Endelig finner kommisjonen det uheldig at folkeavstemningen finner sted på et tidspunkt da landet styres etter unntakslover.

Forslagene (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Tyrkias grunnlov har vært endret 20 ganger siden den ble vedtatt i 1982. Endringene har berørt 110 av grunnlovens 177 artikler. Folkeavstemningen i 2017 gjelder 18 endringsforslag.[1]

Artikkel 7 - Presidentens tilknytning til partipolitikken[rediger | rediger kilde]

Dagens grunnlov tillater ikke at presidenten er tilknyttet et politisk parti. Dette endres, slik at presidenten kan være leder av partiet.[2]

Det har vært uttrykt bekymring for at endringen kan føre til en ett-partistat. Det er pekt på at partilederne allerede idag velger hvilke kandidater som skal representere partiene i valgene til parlamentet. Dette kan bli presidentens oppgave, dersom man velger en partileder til president. Dersom presidenten til og med kommer fra et parti som har flertallet i parlamentet, kan han dermed kontrollere både parlamentet og den utøvende makt.[2]

Artikkel 8 - Presidenten blir regjeringssjef[rediger | rediger kilde]

Bestemmelsen vil gjøre presidenten til regjeringssjef, slik at statsministerstillingen utgår. Presidenten vil også få en begrenset, lovgivende makt ved at han kan utstede dekreter. Dekretene vil ha rang under lovene.[2]

Artikkel 9 - Riksrett[rediger | rediger kilde]

Den nye bestemmelsen innfører nye regler for riksrett. Reglene blir kritisert som vanskelige å ta i bruk. I forlengelsen av dette er det understreket at riksretten blir viktigere enn noen gang, når presidenten etter forslaget får større makt enn tidligere.[2]

Ifølge forslaget kreves alminnelig flertall for å innlede en sak, og tre firedeler for å etablere en undersøkelseskommisjon. Dersom kommisjonen vedtar å sende saken til Høyesterett, kreves to tredelers flertall i domstolen for å avsette presidenten.[2]

Artikkel 10 - Visepresidenter[rediger | rediger kilde]

Bestemmelsen vil innebære at presidenten kan utnevne en eller flere visepresidenter uten noen restriksjoner. Visepresidentene som ikke er valgt av folket, vil være presidentens stedfortredere med all hans kompetanse, i hans fravær ved sykdom eller død.

Artikkel 11 - Oppløsningsrett[rediger | rediger kilde]

Forslaget gir presidenten vesentlig innflytelse over den lovgivende makt. Presidenten får rett til å oppløse parlamentet, uten begrunnelse. Presidentvalget og parlamentsvalget vil riktignok bli avholdt samtidig, slik at en oppløsning også kan få følger for presidenten. Parlamentet kan selv utlyse nyvalg, med tre firedeles flertall.[2]

Artikkel 14 - Utnevnelse av dommere[rediger | rediger kilde]

Presidenten vil etter forslaget få økt makt over dommere og statsadvokater. Presidenten vil gjennom grunnlovens system få en stor innvirkning på utnevnelse av dommere. En direkte og full kontroll over domstolene, vil forslaget ikke gi presidenten.[2]

Veneziakommisjonen[rediger | rediger kilde]

Veneziakommisjonen har kritisert og uttrykt bekymring over forslagene.[1] Kommisjonen peker blant annet på de punkter[2] som Demir Seyrek har pekt på. Det foreslåtte presidentstyret vil være i dårlig samsvar med maktfordelingsprinsippet, i amerikansk terminologi kalt checks and balances.[3] Videre peker kommisjonen på det problematiske i at forslagene til endring i konstitusjonen, fremmes på et tidspunkt da enkelte av opposisjonens ledere sitter fengslet. Kommisjonen er heller ikke tilfreds med at forslagene fremmes i en periode da Tyrkia styres ved unntakstilstand.[1] Unntakstilstanden i Tyrkia ble etablert etter et kuppforsøk i juli 2016.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Venice Commission :: Council of Europe». www.venice.coe.int (en-GB). Besøkt 19. mars 2017. «20. The parliamentary procedure of adoption of the constitutional amendments has presented some peculiarities and suffered from certain problems which raise concern.» 
  2. ^ a b c d e f g h Dr. Demir Murat Seyrek (13. mars 2017). «Turkish constitutional referendum: TRexit from parliamentary democracy?». euronews. Besøkt 17. mars 2017. 
  3. ^ «Checks and Balances». www.americanet.de. Besøkt 20. mars 2017.