Folkeakademiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folkeakademiet
TypeFrivillig organisasjon
Org.nummer971 436 905
Stiftet1885
LandNorge
HovedkontorOslo
Lokale ledd119
Ansatte14
MottoKultur og kunnskap der folk bor
Nettstedwww.folkeakademiet.no

Folkeakademiet (etablert 1885) er en norsk ideell organisasjon, med det mål å bidra til enkeltindividets vekst gjennom kunnskap og kulturopplevelser. Folkeakademiet består av ni distriktslag og 119 lokallag, alle drevet på frivillig basis. Folkeakademienes Landsforbund (etablert 1905)er folkeakademienes paraplyorganisasjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arbeiderakademiene[rediger | rediger kilde]

Det første akademiet, Kristiania arbeiderakademi, som senere fikk navnet Oslo folkeakademi, ble stiftet i Kristiania i 1885. Året etter fulgte Trondheims forelesningforening og ”Foredrag for hvermann” i Bergen. I 1887 kom ”Arbeiderakademiforeningen” i Drammen og i 1891 ”Stavanger forelesningsforening”. På få år vokste det fram mange akademier både i byene og på landsbygda. Akademiene rettet seg i begynnelsen mot arbeiderklassen og fikk derfor navnet arbeiderakademier. Målsetningen var både politisk, økonomisk og moralsk. De skulle tjene som lynavledere for sosialismens trussel om revolusjon, men opplysningen skulle også føre til at det enkelte menneske bedre fylte sin plass i samfunnet, noe som ville føre til materiell framgang og forebygging av fattigdom og nød. Økt kunnskap ville også utvikle egenskaper som sparsomhet, flid og dyktighet.

Landsforbund og navneendring[rediger | rediger kilde]

Akademiframveksten gjorde det ønskelig å danne et landsforbund. I 1898 ble en forløper, ”Arbeiderakademienes landsforbund”, opprettet. De første årene omfattet dette bare akademiene på Østlandet. Men Kristi himmelfartsdag 1905 kom utsendinger fra hele landet sammen og dannet Folkeakademienes Landsforbund (etablert 1905). Folkeakademinavnet fikk akademiene i 1910. Et navneskifte ble etter hvert naturlig da akademiene mer og mer henvendte seg til ”folk flest” og ikke bare til arbeiderklassen.

Statlige tilskudd[rediger | rediger kilde]

Fra midten av 1890-årene begynte staten å gi tilskudd til folkeakademiene. Arbeiderakademiet i Ringsaker var de første som fikk tilskudd fra Stortinget, men mange fulgte etter. Virksomheten ble systematisert. Det ble laget fortegnelser over emner og foredragsholdere og arrangert turneer. En annen støtteform var at foredragsholderne reiste gratis med Statsbanene.

Staten fortsatte å gi årlige tilskudd, og fra 1921 ble bibliotekkonsulenten i Kirkedepartementet også konsulent for folkeakademiene. I 1922 fikk 220 folkeakademier tilsammen 85 000 kroner i statsstøtte. Men så fikk Stortinget sin «øksekomite», og i 1925 ble støtten strøket. Men uten statsstøtte var også grunnlaget for de fleste folkekademienens eksistens borte. Ved inngangen til 2. verdenskrig 15 år senere var bare ca. 30 akademier, hovedsakelig lokalisert i de større byene, aktive.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Likevel så nazistene folkeakademiene som mulige redskaper i kampen for å vinne det norske folk. Det nyetablerte Kultur- og folkeopplysningsdepartementet ville gjøre akademiene til forum for forkynnelsen av den nye tid. Akademiene valgte ulike måter å takle forholdet til okkupasjonsmakten og deres norske forbundsfeller på. Noen la ned virksomheten, andre fortsatte. Men ingen ble noe forkynnelsesredskap for naziideologien.

Fredstid[rediger | rediger kilde]

Med freden kom nye tanker om organisering og støtte til kulturlivet. Statsstøtten til Folkeakademiet ble gjeninnført alt i frigjøringsåret. I løpet av 5 år steg antallet folkeakademier til 255.

Vekst og nøytralitet [rediger | rediger kilde]

1950-årene var en veksttid for folkeakademiene. Distriktssammenslutningene drev aktiv turnévirksomhet. Særlig populært var reise- og naturskildringer. Nøytralitet var et viktig stikkord. Folkeakademiene skulle være for alle. Temaene skulle være allmenngyldige og ikke religiøse, politiske eller kontroversielle. Derfor var debatt etter foredragene ikke tillatt.

Disse holdningene vedvarte gjennom 1960 og 1970-årene og tildels også fram mot vår tid.

Nedgang og omlegging[rediger | rediger kilde]

Selv om ulik kulturaktivitet i større grad kom til å prege programvirksomheten i årene fra 1960 og til midt på 1970-tallet, dominerte fremdeles foredraget. I 1962/63 utgjorde foredrag 87% av virksomheten, i 1972 64%, mens dagens 35% er like mye som kategorien sang og musikk. Andre programkategorier er teater, litteratur og poesi, underholdning (f.eks. tryllekunstnere), debatter og utstillinger.

Utbredelsen av fjernsynet førte i første omgang til nedgang. En omlegging og utvidelse av tilbudene, ikke minst av konserter og utstillinger, måtte til.Virksomheten økte betraktelig og tilslutningen ble større enn før fjernsynet kom! Da Kirke- og undervisningsdepartementet sa opp ordningen med sekretariat i departementet, opprettet Folkeakademienes Landsforbund egen administrasjon i 1963.

Årene 1974–1985 [rediger | rediger kilde]

Den offentlige kulturpolitikken ble med Kulturmeldingene i 1973 og 1974 lagt om. Meldingene varslet en ny organisering og finansiering av kulturlivet som skulle få en ny giv. Den røde tråden var større desentralisering, demokratisering og sterk vektlegging av egenaktivitet. Tanker helt i tråd med Folkeakademienes virksomhet.

Fra 1978 ble Folkeakademienes Landsforbunds departementale tilknytning endret fra Voksenopplæringsavdelingen til Kulturavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet. Folkeakademienes Landsforbund fikk likevel godkjenning som tilskuddsberettiget studieorganisasjon. Omplasseringen gav større frihet i forhold til departementet, en utvikling som fortsatte da Kultur- og vitenskapsdepartementet ble opprettet og Folkeakademiene fikk tilknytning der.

Markering gjennom samfunnsaktualitet [rediger | rediger kilde]

Landsmøtet i Nordfjordeid i 1984 mente Landsforbundet skulle markere seg sterkere i programvirksomheten, blant annet ved å ta opp og planlegge temaer som distriktssammenslutninger og lokale folkeakademier kunne følge opp. Dette var en konsekvens av at folkeopplysningen skulle få en sterkere plass og av ønsket om en sterkere profilering av virksomheten for å kunne markere seg bedre overfor offentlige myndigheter, massemedia og opinion.

Video var første tema Folkeakademienes Landsforbund (FAL) tok opp. I 1984–1985 lanserte FAL kampanjen «Video og vi». Her ble søkelyset særlig rettet mot videovolden og den skadelige virkninger på barnesinnet.

1990-årene [rediger | rediger kilde]

Landsmøtet på Kongsberg i 1992 signaliserte en ny tid for Folkeakademiet. Da ble handlingsplanen «Mot år 2000» vedtatt. Planen setter Folkeakademiene inn i samfunnet ved både å peke på en rekke sentrale arbeidsfelt og å oppfordre folkeakademiene til å gripe fatt i samfunnsaktuelle temaer og problemstillinger. Ved å bruke kultur og folkeopplysning skulle folkeakademiene bli viktige redskaper i arbeidet med å skape bedre levekår og bomiljø for alle. Å nå barn og unge ble nå også et prioritert arbeidsfelt.

Inn i et nytt årtusen[rediger | rediger kilde]

På landsmøtet i Os i 2000 ble planen ”Inn i et nytt årtusen” og idégrunnlaget ”Et redskap for en bedre framtid” vedtatt. Her framheves det at organisasjonen og dens tillitsvalgte må engasjere seg i sider ved samfunnsutviklingen som har eller kan komme til å få konsekvenser for folk flest. Dette kan være lokale saker, men det er også viktig å skue ut over landegrensene. Den globale urettferdigheten, de elendige levekårene som rammer en stor prosent av jordas befolkning og klimaendringene, er slike eksempler. Idégrunnlaget framhever dette ytterligere med sin påpekning av at folkeakademienes grunnleggende ideer bygger på verdenserklæringen om menneskerettighetene.

100 år[rediger | rediger kilde]

I 2005 feiret Folkeakademienes Landsforbund 100 årsdagen sin med festseminar og festforestilling på Gamle losjen i Oslo.

En samfunnsaktør[rediger | rediger kilde]

På landsmøtet i Trondheim i 2006 ble handlingsplanen «Vi setter spor» vedtatt". Med denne handlingsplanen spisset Folkeakademiet samfunnsengasjementet sitt enda mer, med 6 prioriterte områder: Fra innvandrer til medborger, Se verden i øynene, Den kulturelle spaserstokken, Fremtiden tilhører de unge, Visst virker kultur og Syng for livet. På landsmøtet i Stryn i 2012 ble arbeidet med «Vi setter spor» videreført da handlingsplanen «Visst virker kultur» ble vedtatt. Organisasjonen tilsluttet seg enda et prioriteringsfelt: Demokrati- og folkeopplysning.

Folkeakademienes Landsforbund[rediger | rediger kilde]

Folkeakademienes Landsforbund består av Folkeakademiets fylkes- og lokallag, samt et nasjonalt sekretariat, som ligger i Oslo. Organisasjonen har 9 distriktslag og til sammen ca. 119 lokallag. Distriktslagene er Folkeakademiet Agder, Folkeakademiet Hordaland, Folkeakademiet Hålogaland, Folkeakademiet Midt-Norge, Folkeakademiet Innlandet, Folkeakademiet Rogaland, Folkeakademiet Sogn og Fjordane, Folkeakademiet Telemark Vestfold Buskerud og Folkeakademiet Viken.

Folkeakademienes høyeste myndighet er landsmøtet, som samles annethvert år. Mellom landsmøtene ledes forbundet av et landsstyre med representasjon fra distriktslagene. Leder for Folkeakademienes Landsforbund er Ingvild Berrefjord.

Folkeakademienes Landsforbund gir ut kultur og medlemsbladet Nøkkelen, og holder til i Tøyengata 26 i Oslo sentrum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Folkeakademienes Landsforbund: «Festskrift for Folkeakademienes Landsforbund 100 år 2005»
  • Folkeakademienes Landsforbund: «Folkeakademienes Landsforbund 75 år 1980»
  • Oddvar Foss: «Folkeakademienes Landsforbund 50 år 1955»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]