Flytende helium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flytende helium i en vakuumflaske.

Flytende helium eksisterer kun ved ekstremt lave temperaturer. Kokepunktet og det kritiske punktet avhenger av isotopen til heliumet; se tabell under for verdier. Tettheten til flytende helium-4 ved kokepunktet og ved 1 atm er rundt 0,125g/ml[1]

Helium-4 ble gjort flytende for første gang 10. juli 1908 av den nederlandske fysikeren Heike Kamerlingh Onnes.[2] Flytende helium-4 blir brukt som kryoteknisk kjølemiddel og blir kommersielt produsert for bruk i superledende magneter, eksempelvis de som brukes i MRI eler NMR. Det blir gjort flytende ved hjelp av Hampson-Linde syklus.[3]

Temperaturen som trengs for å gjøre helium flytende er lave på grunn av den svake tiltrekningen mellom atomene. Den intermolekylære kraften er svak i utgangspunktet fordi helium er en edelgass, men den intermolekylære kraften blir ytterligere redusert av kvanteffekter, som er viktig i helium på grunn av den lave atommassen.

Egenskaper for flytende helium Helium-4 Helium-3
Kritisk temperatur[4] 5.2 K 3.3 K
Kokepunktved 1 atm[4] 4.2 K 3.2 K
Minimum smeltetrykk[5] 25 atm 29 atm at 0.3 K
Superfluid overgangstemperatur ved mettet damptrykk 2.17 K[6] 1 m K i null magnetfelt[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liquid Helium] (engelsk). Besøkt 11. juli 2010.
  2. ^ J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium, s. 7. Clarendon Press, Oxford (engelsk). ISBN 0-19-851245-7.
  3. ^ Daniel V. Schroeder (2000). An Introduction to Thermal Physics, s. 141. Addison Wesley Longman (engelsk). ISBN 0201380277.
  4. ^ a b J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium, s. 1. Clarendon Press, Oxford (engelsk). ISBN 0-19-851245-7.
  5. ^ J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium, s. 474-478. Clarendon Press, Oxford (engelsk). ISBN 0-19-851245-7.
  6. ^ J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium, s. 289. Clarendon Press, Oxford (engelsk). ISBN 0-19-851245-7.
  7. ^ Dieter Vollhart and Peter Wölfle (1990). The Superfluid Phases of Helium 3, s. 3. Taylor and Francis (engelsk).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]