Flygenivå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flygenivå (forkortes FL, fra engelsk: Flight Level) er en betegnelse benyttet av luftfarten for å beskrive et luftfartøys høyde over havflaten.

Flygenivå er i dag oftest basert på enheten fot, men den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) har anbefalt at man går over til flygenivå basert på meter. Et tall i flygenivå teller som regel per definisjon 100 fot (30,48 meter). Flyets høydemåler regner ut flyets høyde etter en trykkmåler som måler lufttrykket rundt flykroppen. FL250 tilsvarer 250 · 100 ft = 25 000 ft (8300 m) teoretisk sett.

Et flygenivå baserer seg alltid på såkalt standardtrykk. I luftfarten har man blitt enig om et standardtrykk som benyttes over en viss høyde (i Norge typisk over 7000 ft), som er 1013.25 hPa (hektopascal). Når luftfartøy kommer over denne høyden, så stiller man inn standardtrykket, og alle fly flyr da i korrekte høyder i forhold til hverandre, siden alle bruker samme innstilling på sin høydemåler.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Om et luftfartøy befinner seg i FL100 (10000 ft – 3300 m), betyr ikke dette nødvendigvis at luftfartøyet i realiteten befinner seg i denne høyden. En forskjell på trykket på 1 hpa tilsvarer ca. 30 ft (8-9 meter) som en tommelfingerregel. Hvis det lokale trykket (QNH) er 990 hPa, vil høyden piloten tror han er i og den reelle høyden han er i ha en forskjell på 23 hPa, altså 690 ft (230 m). Dette problemet løses ved at man flyr med samme trykkinnstilling på høydemåleren over 10 000 fot.

Tilleggsinformasjon[rediger | rediger kilde]

En korrekt høydemålerinnstilling blir viktigere når flyet er i en slik høyde at den kan være i konflikt med bakken (fjell, master etc). Derfor skifter flyene til det korrekte lokale trykket når de flyr i lavere høyder (under 10 000 fot), for å kunne være i rett høyde over terrenget til enhver tid. For at denne høyden da skal være korrekt i forhold til andre luftfartøyer, må alle luftfartøyer i området fly på samme høydemålerinnstilling. Det går da bort fra standardtrykket, og stiller inn det korrekte lokale trykket. Det er derfor lagt inn en vertikal buffer mellom den høyden som luftfartøyer flyr på flightlevels (standardtrykk) og altitude (lokalt trykk), som sikrer at flyene til enhver tid, uansett trykkforskjell, er atskilt med minst 1000 ft i det området.