Flygeaske
Flygeaske (flyveaske), engelsk fly ash,[1] er et biprodukt av en forbrenningsprosess, asken fanges opp fra røykgasser ved hjelp av filtre. Flygeaskens sammensetning vil variere med hva som forbrennes, men all flygeaske inneholder vesentlige mengder av silisiumdioksid (SiO2) og kalsiumoksid (CaO). Normalt skilles det mellom flygeaske fra kullfyrte kraftverk, og flygeaske fra forbrenning av avfall.[2]
Tidligere ble flygeasken fra kullfyrte kraftverk sluppet ut i atmosfæren, men økende fokus på forurensing banet vei for løsninger som tok flygeasken ut av avgassene. Ved rask nedkjøling av gassene kunne flygeasken fanges opp i pulverform. Men dette medførte nye utfordringer med deponering av produktet og kostnader for å fjerne det. På sent 1900-tallet ble det oppdaget å ha synergi med sement og dermed innvirkning på betongens mekaniske egenskaper. Idag blir flygeaske brukt daglig hos betongblandeverk og sementprodusenter for dens positive effekt på betong.
I Norge brukes flygeeaske blandet inn i noen sementprodukter. For eksempel så har Norcem Standard FA et innhold av flygeaske på 20 %. Det er også testet ut sementer med høyere innhold av flygeaske, og elementene i Bjørvika-tunnelen er for eksempel støpt med en sement som inneholder 30 % flygeaske. Flygeaske egner seg som tilleggsmateriale i sement fordi det blant annet gjør betongen tettere.
Bruk av flygeaske i sement bidrar også til å redusere nødvendig sementmengde fordi den er byttet ut med flygeaske, og reduserer dermed utslipp av CO2 fra sementproduksjonen. Som følge av den utstrakte bruken av flygeaske i sement og betong blir følgelig mengden som går til deponering tilsvarende redusert. I faget betongteknologi blir flygeaske betegnet som en type pozzolan. Silikastøv er et annet pozzolan og har tilsvarende eller gjerne bedre egenskaper en flygeaske. Silikastøv er til motsetning til flygeaske svært dyrt.
Flygeaske fra forbrenning av avfall kategoriseres som farlig avfall og deponeres. Som følge av at økt mengde avfall går til forbrenning, blir også mengdene flygeaske fra forbrenningsanlegg økende. På Langøya utenfor Holmestrand opererer NOAH et mottak for farlig uorganisk avfall fra Norge, Sverige og Danmark. Selskapet omsette for 580 millioner kroner i 2017.[3] Der brukes flygeaske fra forbrenningsanlegg til å nøytralisere svovelsyre. Syren og asken reagerer kjemisk og danner et gipslignende stoff, som deretter blir deponert i et tidligere kalksteinbrudd, og regnes fortsatt som farlig avfall. I 2024 er øya full og selskapet ønsker derfor å lagre gipsen i gamle gruveganger i Brevik, men det er det stor lokal motstand for lokalt.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «fly ash», Mirriam-Webster
- ^ Basham, Kim D.; Clark, Micheal et al (7. desember 2007): «What is fly ash?», Concrete Constrution
- ^ a b Lognvik, Anne; Torstveit, Martin (8. april 2019): «Danskane kan velte norsk søppelimperium», NRK Telemark
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Flygeaske» Arkivert 8. april 2019 hos Wayback Machine., Norcem
- «Flygeaske i sement vs flygeaske til deponi» Arkivert 8. april 2019 hos Wayback Machine., Heidelberg Cement