Florianus
- For mannsnavnet, se Florian (navn).
| Florianus CAESAR MARCVS ANNIVS FLORIANVS AVGVSTVS | |||
|---|---|---|---|
-Lugdunum-276(CNG).jpg) | |||
| Født | ? ? | ||
| Død | September 276 Tarsus, Kilikia [1] Myrdet | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Marcus Claudius Tacitus (halvbror på mors side) | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Navn før tiltredelse | Marcus Annius Florianus Augustus | ||
| Regjerte | 276–276 (88 dager) | ||
| Forgjenger | Tacitus | ||
| Etterfølger | Probus | ||
Se også liste over romerske keisere | |||
Florianus (latin: Marcus Annius Florianus Augustus; engelsk: Florian[2], fransk: Florien; ukjent fødsel, død september 276) var romersk keiser i noen måneder i 276.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Florianus ble sagt å ha vært halvbror på morssiden med keiser Marcus Claudius Tacitus.[3] Han ble utnevnt til prefekt av pretorianergarden i Tacitus' hær under hans krigskampanjer mot goterne,[2] og i henhold til tilgjengelige kilder ble han valgt av hæren i den vestlige delen av Romerriket til å etterfølge Tacitus som keiser i 276, men det skjedde uten godkjennelse fra det romerske senatet.[4] Imidlertid fikk han preget mynter som hadde betegnelsen «SC»[5] og således viste det en form for binding til senatet.[6]
Opprør fra Probus[rediger | rediger kilde]
Florianus bekjempet den germanske stammen herulere da den romerske hæren for de østlige provinsene valgte Probus til ny keiser.[7] Florianus hadde støtte i Italia, Gallia, Hispania, Britannia, Africa og Mauretania.[4] De to rivaliserende keiserne møttes i slag i Kilikia i Anatolia. Hæren til Florianus var helt klart den største, men Probus var en langt mer erfaren hærfører og han unngikk å sette alle styrkene sine inn i en direkte konfrontasjon.[8] Den vestlige hæren til Florianus var ikke blitt tilvendt til det varme og tørre forholdene i Anatolia,[9] og Probus klarte å sikre seg en liten seier. Den var i seg selv ikke avgjørende, men Florianus' egne soldater hadde tapt motet eller troen på sin egen hærfører, og de drepte Florianus.[6] Han døde i september 276 etter å ha vært keiser i kun 88 dager.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 101
- ^ a b Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 367
- ^ Historia Augusta, Vita Taciti, 17:4
- ^ a b Southern (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 127
- ^ «SC» = Senatus consultum, latin for «forordning av sentatet»
- ^ a b Mc Mahon, Robin (2000): «Florian (276.D.)» i: De Imperatoribus Romanis.
- ^ Historia Augusta, Vita Probi, 10:1
- ^ Gibbon (1776–1789): Decline & Fall of the Roman Empire, kapittel 12
- ^ Southern (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 128
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Primære kilder
- Aurelius Victor: Epitome de Caesaribus
- Historia Augusta, «Vita Taciti»
- Eutropius: Breviarium ab urbe condita, ix. 16
- Johannes Zonaras: Compendium of History
- Zosimus: Historia Nova
- Sekundære kilder
- Mc Mahon, Robin (2000): «Florian (276.D.)» i: De Imperatoribus Romanis.
- Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD 260-395, Cambridge University Press
- Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, Routledge
- Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
- Gibbon, Edward (1776–1789): Decline & Fall of the Roman Empire
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 Romersk keiser
| ||
| Illyriske keisere | ||
| Forgjenger: Tacitus |
276–276 | Etterfølger: Probus |
| Romerriket | ||