Hopp til innhold

Flis (Dekorflis)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Aljubarrota, fliskunstverk av den portugisiske kunstneren Jorge Colaço

Fliser eller dekorfliser er beskyttende og ofte dekorative belegning for vegg, tak og gulv. De kan være laget av slitesterke materialer som keramikk, stein, porselen, brent leire eller glass.

Fliser har blitt brukt i århundrer som dekorative detaljer både innendørs og utendørs bygninger av alle typer, inkludert hjem, bedrifter, gudshus og mer. Keramiske fliser er en av de eldste formene som brukes til dekorativ kunst, de har blitt verdsatt i århundrer på grunn av sin holdbarhet og fantastiske skjønnhet. Fliser kan variere fra enkle firkantede fliser til komplekse fliser eller mosaikker. De kan være ensfarget eller dekorerte som en del av et mønster eller bilde. Ofte har de en glasur på den ene siden.[1]

Håndlagde og håndmalte keramiske fliser har blitt brukt siden antikken over hele verden. Leire var lett å finne og bearbeide til dekorative fliser. De resulterende viktorianske flisene var slitesterke og attraktive, de samme egenskapene som trekker oss til keramiske fliser i moderne tid. Keramiske materialer til fliser inkluderer fajanse, steintøy og porselen, ofte med glasur på overflaten.[1][2][3]

I tillegg til dekor er fliser også benyttet innen industri og andre steder det er behov for stor slitestyrke og/eller høye temperaturer, som på romferger.

Bruksområder

[rediger | rediger kilde]

Fliser har blitt brukt til utvendig og innvendig dekorasjon av bygninger. De brukes i dag mye på bad og kjøkken men også i svømmebasseng og i ulike lokaler for salg og produksjon av mat. I offentlige miljøer brukes de ofte på steder som krever en slitesterk og lettrengjørbar overflate.

Fliskledning tåler normalt ikke frost fordi fliser absorberer fuktighet, men det finnes også frostbestandige fliser. Keramiske fliser er en bred kategori som omfatter alle fliser laget av brent leire. Klinkerfliser er en spesielt tett og slitesterk type keramisk flis, med lav vannabsorpsjon og høy motstand mot slitasje, frost og kjemikalier. Kakkelfliser, en annen type keramisk flis, er mer porøse og egner seg best til innendørs vegger, ikke gulv eller utendørs bruk.[4]

Det klassiske materialet for fliser, fajanse, har sin opprinnelse i de glaserte mursteinsveggflisene som ble produsert i Egypt fra rundt 4000 f.Kr. og senere i Assyria, Babylonia,og Persia. Bruken av fliser spredte seg via de islamske kulturene til Europa i middelalderen. Eksempler på tidlig bruk av fliser finnes i det elamittiske tempelet i Chogha Zanbil, som dateres tilbake til det 13. århundre f.Kr.[1]

I Europa startet flisproduksjonen i under maurerne Spania på 1300-tallet og en tid senere også i Italia og Portugal. Enkaustiske fliser ble populære i Europa, disse er ikke malt på overflaten, men støpt inn i selve flisen med flerfarget leire. Malte fliser var også populære i europeisk middelalder. Flisene brukt i kirker og andre religiøse bygninger ble malt med scener fra Bibelen. I løpet av 1500-tallet nådde flisproduksjonen Nederland, som i løpet av 1600-tallet dominerte flisproduksjonen med fliser i såkalt Delft-fajanse. Delft-fajanse var hvite fliser med koboltblå mønster som ble eksportert rundt om i verden. De nederlandske flisene ble også kopiert i andre land, inkludert Sverige og Danmark. I Norge laget teglverk, som laget teglstein og taktegl, enkelte typer gulvfliser til bruk i kirker, slott og herregårder. Det har ikke vært industriell produksjon av glaserte keramiske fliser i Norge.[1][5]

Den industrielle revolusjonen er kjent for overgangen til nye produksjonsprosesser, i stedet for å produsere alt for hånd. Dette var en tid med teknologiske innovasjoner, spesielt i Storbritannia. Britene brukte produksjonsprosessen til å masseprodusere keramiske fliser, noe som gjorde dem rimeligere for middelklassen, så nå ble også fliser brukt i private hjem.

Tradisjon

[rediger | rediger kilde]

Flisetradisjoner fra ulike kulturelle deler av verden, noen av dem er:

Utdypende artikkel: Azulejo

Azulejos er en tradisjon for å dekorere bygninger med fliser i Spania, Portugal og Brasil. Flisene er laget av fajanse, tinnglasert leirgods. De brukes både innendørs og utendørs på fasader, kirker, palasser, togstasjoner og finer private hjem. Motivene kan være geometriske, florale, religiøse eller historiske.[6]

Håndlagde, geometriske mosaikkfliser av glasert leirgods fra Marokko og Nord-Afrika. De er kjent for intrikate mønstre og sterke farger som grønt, blått og oker. Mye brukt i islamsk arkitekturmoskeer, palasser og fontener.[7]

Tinnglasert fajanse med livlige, håndmalte motiver som var populære i Italia i renessansen, særlig i komuner som Deruta og Faenza. Brukt til veggfliser, ofte med religiøse eller mytologiske scener.[8]

Iznik-fliser

[rediger | rediger kilde]

Produsert i byen Iznik i Tyrkia fra 1400-tallet, brukt i osmanske moskeer og palasser. Karakteristisk for sin koboltblå, turkise og røde dekor på hvit bakgrunn, motiver inkluderer tulipaner, arabesker og kalligrafi.[9]

Kashi-fliser

[rediger | rediger kilde]

Fra Persia og Iran, laget av glasert keramikk, ofte i blå og gule toner. Brukt i persisk arkitektur, ofte med komplekse geometriske og florale mønstre. Dekorerer mausoleer, moskeer og offentlige bygg.

Delft-fajanse

[rediger | rediger kilde]

Nederlandske hvite fliser med koboltblå mønster, tinnglasert leirgods, inspirert av kinesisk porselen. Brukt på vegger, peiser og som kunstobjekter fra 1600-tallet og fremover.

Talavera-fliser

[rediger | rediger kilde]

Fra Puebla-regionen i Mexico kommer fliser med fargerike håndmalte mønstre, med spansk arv. Kombinerer europeisk fajanse med urfolksmotiver og teknikker. Brukes på vegger, kjøkken, fontener og kirker.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «THE HISTORY OF CERAMIC TILES YOU SHOULD KNOW». www.uniquetiles.com (på engelsk). 12. mars 2022. Besøkt 16. september 2025. 
  2. ^ «What are ceramics?». Science Learning Hub (på engelsk). Besøkt 16. september 2025. 
  3. ^ Maldonado, Eduardo (19. november 2014). Environmentally Friendly Cities: Proceedings of Plea 1998, Passive and Low Energy Architecture, 1998, Lisbon, Portugal, June 1998 (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-134-25622-8. 
  4. ^ «Murerfaget - Flislegging - Praktisk yrkesutøvelse (BA-BAT vg1) - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 16. september 2025. 
  5. ^ Reddy, Krishna (1926). Indian History. Tata McGraw-Hill Education. ISBN 9781259063237. 
  6. ^ «Azulejos: gallery and history of handmade Portuguese and Spanish tiles». www.azulejos.fr. Besøkt 16. september 2025. 
  7. ^ Bloom, Jonathan Max (2020). Architecture of the Islamic west: North Africa and the Iberian Peninsula, 700-1800. New Haven (Conn.): Yale university press. ISBN 978-0-300-21870-1. 
  8. ^ «Minto Majolica». www.londonancestor.com. Besøkt 16. september 2025. 
  9. ^ Denny, Walter B. (1974). «Blue-and-White Islamic Pottery on Chinese Themes». Boston Museum Bulletin. 368. 72: 76–99. ISSN 0006-7997. Besøkt 16. september 2025.