Dyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Flercellede dyr)
Gå til: navigasjon, søk
Dyreriket
animalsk mangfold
animalsk mangfold
Vitenskapelig(e)
navn
:
Animalia
L., 1758,
Metazoa
Norsk(e) navn: dyreriket,
flercellede dyr,
dyr
Hører til: Opisthokonta,
eukaryoter,
liv
Antall arter: 7,77 millioner (±958 000)[1]
Habitat: utallige miljøer
Utbredelse: hele jorden
Delgrupper:

Dyr (Animalia eller Metazoa) slik begrepet brukes innen moderne biologi, betegner flercellete, heterotrofe organismer som i utgangspunktet har indre fordøyelse, minst ett fritt bevegelig livsstadium, som besitter Hox-gener og ikke produserer cellevegg. Dyr sammenfattes i riket Animalia eller Metazoa, på norsk også kalt dyreriket.

Hvilke organismer er dyr?[rediger | rediger kilde]

Fram til utpå 1900-tallet regnet man også encellede organismer uten klorofyll (proteozoer) med i dyreriket. Ettersom metodene forbedret seg ble det klart at skillet mellom encellede dyr og planter delvis går tvers gjennom nært beslektede grupper. I dag regnes de encellede eukaryotene til sitt eget rike: Rike Protista, og dyreriket utgjøres av de flercellede dyrene.

Det er gjort flere forsøk på å regne ut eller anslå det totale antall arter på jorden. Et antall som ofte er nevnt er mellom 30 og 50 millioner arter. Tallet er basert på Terry L. Erwin studie fra 1988 og 1997, med tellingen av antall tropiske insekter, i et avgrenset område, med videre anslag av artstallet.[2][3] Et annet anslag ble gjort av Nigel E. Stork og Kevin J. Gaston i Storbritannia.[4] De antok at dersom det er 67 britiske arter av dagsommerfugler, og mellom 15 og 22 000 arter totalt i Storbritannia, vil det anslagsvis måtte være mellom 4,9 og 6,6 millioner arter på jorden.[5][6]

I 2011 anslo imidlertid en gruppe forskere antallet arter til å være cirka 8,74 millioner (±1,3 millioner), hvorav cirka 2,2 millioner (±0,18 millioner) skal befinne seg i havet. Antallet dyr (Animalia) ble estimert til å bestå av cirka 7,77 millioner arter. Av disse er kun cirka 1,2 millioner skikkelig vitenskapelig beskrevet og katalogisert i en sentral database. Forskerne regner med at cirka 86 prosent av alle landbaserte dyr og 91 prosent av artene i havet fortsatt mangler en vitenskapelig beskrivelse.[1]

«Dyr» kan også betraktes som et levevis uten noen taksonomisk mening: en organisme som spiser andre organismer og som har indre fordøyelse. (Heterotrofe organismer med indre fordøyelse). Dermed kan det gi mening å snakke om dyrelignende protister, dvs. encella, heterotrofe organismer som sluker maten før fordøyelse (eks. ulike amøber, sporedyr). Slik kan "sopp" og "plante" også brukes om hhv. heterotrofe organismer med ytre fordøyelse og fotoautotrofe organismer.

Dyrerikets nærmeste slektninger[rediger | rediger kilde]

Dyrerikets nærmeste slektninger er krageflagellater, en gruppe som består av encellede protister som ser ut som enkeltceller fra svamper. De danner av og til små kolonier, og danner på mange måter en overgangsgruppe mellom dyreriket og protistene. Krageflagellatene er igjen beslektet med en gruppe som har svært like celler, men som har cellevegg. Denne gruppen omfatter blant annet soppene, slik at sopp er nærmere beslektet med dyr enn dyreliknende protister som tøffeldyr og amøber.

Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente arter av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten Trichoplax adhaerens, nermest en slags flercellet amøbe, gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut.

Dyrenes egenskaper[rediger | rediger kilde]

Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkalte desmosomer, dvs. cellestrukturer av proteiner hvis funksjon er å binde sammen cellene rent fysisk og som dermed gir vevet økt stabilitet og motstand mot mekaniske påkjenninger; at cellene skiller ut et proteinlag (ekstracellulær matrise) ved sin basis; og at minst ett sett med Hox-gener er tilstede. De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, nervesystem, epiteler, kroppshule, sirkulasjons- og andre organer) oppstod derimot senere i dyrenes evolusjon. Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som mangler cellevegg.

Dyrenes plassering og systematikk[rediger | rediger kilde]

Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den taksonomiske systematikken:[7]

Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna[7] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer[8] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig naturlige grupper.

De flercellede dyrenes inndeling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) How Many Species Are There on Earth and in the Ocean? PLoS Biol 9(8): e1001127. doi:10.1371/journal.pbio.1001127
  2. ^ Erwin, Terry L., 1988
  3. ^ Erwin, Terry L., 1997
  4. ^ Stork, N.E. and K. Gaston. 1990.
  5. ^ Stork, Nigel E. 1993.
  6. ^ Gaston, Kevin J. & Hudson, Elodie. 1994.
  7. ^ a b Hallingbäck, T., et al. (2006). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, Bladmossor, Artsdatabanken, SLU Uppsala
  8. ^ a b Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel, Peer Bork. (2006). Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life. SCIENCE Vol 311. 10.1126/science.112306

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erwin, Terry L., 1988, The Tropical Forest Canopy: The Heart of Biotic Diversity, in, E.O.Wilson, ed., Biodiversity, National Academy Press, Washington, D.C., pp.123-129
  • Erwin, Terry L., 1997, Biodiversity at its utmost: Tropical Forest Beetles, in, Reaka-Kudla, M.L., D.E. Wilson, and E.O.Wilson (eds.), Biodiversity II, Joseph Henry Press, Washington, D.C., pp.27-40
  • Gaston, Kevin J. & Hudson, Elodie. 1994. Regional patterns of diversity and estimates of global insect species richness Biodiversity and conservation. Volume 3, Number 6, 493-500
  • Stork, N.E. and K. Gaston. 1990. Counting species one by one. New Scientist 127: 31-35
  • Stork, Nigel E. 1993. How many species are there?. Biodiversity and conservation. Volume 2, Number 3, 215-232

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordboksoppføringer om dyr
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Animalia – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Animalia – detaljert artsinformasjon