Fleeming Jenkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fleeming Jenkin
Født25. mars 1833[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dungeness
Død12. juni 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata (52 år)
Edinburgh
BeskjeftigelseLingvist, ingeniør, forretningsdrivende, dramatiker, skribent, kunstner, kritiker, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Regius Professor of Engineering (1868–1885) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEdinburgh Academy
EktefelleAnnie Austin (1859–ukjent)[4]
FarCharles Jenkin[5]
MorHenrietta Camilla Jackson[5]
BarnCharles Frewen Jenkin[5]
Austin Fleeming Jenkin[6]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avRoyal Society
Royal Society of Edinburgh
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Følgesvenn av Order of the Bath
Keith Medal (1877)
Fellow of the Royal Society of Edinburgh
ArbeidsstedUniversity College London
University of Edinburgh
FagfeltIngeniørvitenskap
Fleeming Jenkin på Commons

Henry Charles Fleeming Jenkin (født 25. mars 1833 i Dungeness, død 12. juni 1885 i Edinburgh) var en britisk ingeniør som bidro ved den første etablering av undersjøiske telegraflinjer på midten av 1800-tallet. I denne forbindelse spilte han også en viktig rolle i utarbeidelsen av et mer moderne enhetssystem for måling av elektriske og magnetisk størrelser. Dette resulterte i CGS-systemet som ble brukt før dagens SI-system. Han var i mange år professor ved Universitetet i Edinburgh. I tillegg markerte Fleeming Jenkin seg på mange andre felt i det offentlige liv og ble en omstridt kritiker av Darwins evolusjonsteori. Hans mest kjente student i Edinburgh var Robert Louis Stevenson som skrev en meget detaljert biografi over hans liv.[7]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Faren til Fleeming Jenkin var kaptein i den britiske marinen, mens moren var forfatter. Da faren var mye borte, ble det hun som tok seg av den unge Jenkins utdannelse som fant sted forskjellige steder i Skottland. I Edinburgh ble han tidlig kjent med James Clerk Maxwell. Familien fikk økonomiske problem da faren ble pensjonerte og flyttet i 1847 til Frankfurt. Året etter dro de videre til Paris hvor de kom midt opp i februarrevolusjonen. Reisen fortsatte derfor videre til Genoa hvor Jenkin lærte seg italiensk slik at han kunne studere fysikk og andre fag ved universitetet. Det var her han ble spesielt interessert i elektromagnetisme. I 1851 var han tilbake i Manchester hvor han fikk arbeid som ingeniør ved jernbanen og snart også ved firma som var engasjert i produksjon og utleggelse av undersjøiske telegrafkabler. Han var med i det praktiske arbeidet på flere av skipene som ble benyttet. Det var i denne sammenhengen han i 1859 møtte William Thomson som ble hans venn og senere forretningspartner. Sammen tok de ut flere patenter for telegrafiske apparat og måleinstrument.[8]

I 1861 ble han utnevnt av British Science Association som sekretær for en komité som fikk i oppgave å utrede mer moderne måleenheter for elektrisk og magnetiske størrelser. Dette skulle styrke og gi en sikrere forståelse av den nye teknologien forbundet med utviklingen av telegrafering. Han fikk dermed en sentral rolle i dette arbeidet og ble en nær medarbeider til Clerk Maxwell. Denne innsatsen resulterte i at han i 1865 ble innvalgt i Royal Society og året etter ansatt ved University College London. Der ble han ikke lenge da han i 1868 tiltrådte et nytt og viktigere professorat i ingeniørfag ved Universitetet i Edinburgh. Likevel fortsatte han i flere år med utleggelse av nye, undersjøiske telegrafkabler flere steder i verden.[9]

Tegning av Jenkins gondolbane som ble bygget ferdig i Sussex samme år han døde.

Fleming Jenkin hadde interesser i mange forskjellige retninger. Da Darwins bok Artenes opprinnelse kom ut i 1859, stilte Jenkin seg kritisk til denne nye teorien. Han mente at arvete egenskaper ville forsvinne etter noen få generasjoner og slik ikke kunne danne grunnlaget for nye arter. Dette var før Mendels arvelover var blitt kjent. På samme måte som Thomson mente han også at Jorden ikke var gammel nok til at alle artene hadde hatt tid til å utvikle seg. Hans skrift The Atomic Theory of Lucretius som han publiserte i 1868, fikk god omtale.[10] I Edinburgh beklaget han de sanitære forholdene i byen og engasjerte seg i å få vedtatt bedre forskrifter.[7] Sine tanker om dette tema samlet han i boken Healthy Houses som han ga ut i 1878.[11]

Under sine siste år i Edinburgh utarbeidet han en ny metode for transport av materialer. Dette kalte han for telpherage (gresk tele: langt + pherein: transportere) og var en slags gondolbane hvor kabelen førte elektrisk strøm til motorer som trakk vognene. På denne måten skulle transport av gods kunne skje like lett som transport av ord foregikk med telegrafi. En første versjon av en slik bane ble bygd, men kom ikke i gang før han døde 1885.

Jenkin giftet seg i 1859 med Anne Austin, og de fikk tre sønner. Hun var også en utadvendt person som ga ham mye glede. Selv kunne han virke streng og direkte i omgang med fagfeller, samtidig som han gjorde lite for å fremheve sine egne bedrifter eller innynde seg med andre.[8]

Elektromagnetiske måleenheter[rediger | rediger kilde]

De første telegraflinjene i bruk rundt 1850 var enkle ledninger som gikk gjennom luft. Da man begynte å planlegge kabler på havbunnen, møtte man nye problemer. For det første måtte de isoleres, noe som ble løst ved oppdagelsen av guttaperka som ble importert fra Malaysia. I tillegg oppsto det ofte brudd på kablene som måtte lokaliseres for å bli reparert. Til det trengtes nøyaktigere instrument, spesielt for å måle elektrisk motstand. De behøvdes også ved produksjon av kabel fra ulike fabrikanter som krevde at man benyttet samme, standardiserte måleenheter. Et mer vanskelig problem viste seg å være at signalene langs en kabel i vann ble mye raskere forvrengt enn gjennom en kabel hengende mellom stolper på land. En fullstendig forklaring på dette fenomenet ble først funnet et par tiår senere.[12]

Plakett til minne om Fleeming Jenkin på en bygning ved Universitetet i Edinburgh.

En drivende kraft i dette arbeidet var William Thomson, den senere Lord Kelvin. På hans initiativ ble en spesiell komité oppnevnt i 1861 av British Science Association med det formål å utarbeide nye, felles måleenheter og praktiske standarder. Det første kravet var av teoretisk natur, det andre var mer eksperimentelt. Jenkin ble utpekt som komitéens sekretær og fikk en sentral rolle i dette arbeidet. Den første rapporten kom ut allerede året etterpå, mens en samlet utgave ble først publisert i 1873.[13]

Den andre rapporten kom ut i 1863, og den inneholdt et appendiks skrevet av Jenkin og Maxwell hvor nye måleenheter ble begrunnet og definert. For at disse også skulle kunne brukes i andre land, var de basert på allerede etablerte, internasjonale enheter som centimeter cm, gram g og sekund s. Disse kunne så benyttes til å konstruere nye, absolutte enheter for elektriske og magnetiske størrelser slik som Gauss og Weber tidligere hadde vist. Dette var grunnlaget for det som noen år senere ble CGS-systemet og brukt over hele verden.[12]

I samme rapport diskuterte Jenkin og Maxwell også hvordan disse definisjonene kunne gjøres kompatible med eksisterende, praktiske størrelser som volt og ampere. For dette behøvdes det konstruksjon av standarder som kunne angi disse enhetene. Spesielt viktig var det å fremskaffe en nøyaktig fremgangsmåte for måling av elektrisk motstand i ohm. Her engasjerte Maxwell seg i rent eksperimentelle problemstillinger som på sikt fikk stor betydning. De samme betraktningene førte også til at man kunne bestemme lysets hastighet fra elektriske målinger i laboratoriet, noe som Maxwell publiserte i 1868.[14]

Da Jenkin var ferdig i 1873 med arbeidet i komitèen, publiserte han læreboken Electricity and Magnetism.[15] Den ga en innføring i elektromagnetisk teori for de med liten eller ingen bakgrunn i feltet. Likevel omhandler den flere avanserte problemstillinger som er like aktuelle i dag. Boken ble meget populær i England og oversatt til flere språk.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fleeming-Jenkin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p28058.htm#i280576, oppført som Henry Charles Fleeming Jenkin[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Henry Charles Fleeming Jenkin, BNF-ID 13534201x[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p28058.htm#i280576, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Alumni Cantabrigienses[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b R.L. Stevenson, Memoir of Fleeming Jenkin, Charles Scribner’s Sons, New York (1901).
  8. ^ a b G. Cookson and C.A. Hempstead, A Victorian Scientist and Engineer: Fleeming Jenkin and the Birth of Electrical Engineering, Routledge, New York (2019). ISBN 978-1-1387-0265-3.
  9. ^ Encyclopedia Britannica, Jenkin, Henry Charles Fleeming, England (1911).
  10. ^ F. Jenkin, The Atomic Theory of Lucretius, The North British Review 48 (95), 211-242 (1868).
  11. ^ F. Jenkin, Healthy Houses, Edinburgh (1878).
  12. ^ a b B.J. Hunt, Imperial Science, Cambridge University Press, England (2022). ISBN 978-1-108-82854-3.
  13. ^ British Science Association, Reports of the Committee on Electrical Standards, London (1873).
  14. ^ J.C. Maxwell, On a Method of making a Direct Comparison of Electrostatic with Electromagnetic Force; with a Note on the Electromagnetic Theory of Light, Proc. Roy. Soc. 158 (158), 643-657 (1868).
  15. ^ F. Jenkin, Electricity and Magnetism, Appleton & Co, New York (1873).
  16. ^ Nature, Obituary, 32, June 18 (1885).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fleeming_Jenkin&oldid=23287864»