Flaskehalsinntekter

Flaskehalsinntekter refererer til ekstra inntekter som oppstår som følge av prisforskjeller på elektrisitet mellom ulike områder i kraftnettet, eller mellom Norge og andre land med som har mellomlandskabler, som Sverige, Tyskland og England. Slike prisforskjeller oppstår når overføringskapasiteten mellom områdene er begrenset.

Bakgrunn

Strøm produseres ikke nødvendigvis der den trengs, og derfor må strømmen overføres mellom forskjellige områder. I et velfungerende strømnett vil strøm flyte fra områder med lav pris til områder med høy pris. Dette bidrar til effektiv utnyttelse av strømproduksjonen. Når det er tilstrekkelig kapasitet til å overføre strøm mellom områdene, vil strømprisen være den samme. Hvis kapasiteten derimot er begrenset, kan det oppstå prisforskjeller – såkalte flaskehalser.

Prisområder og Nord Pool

For å håndtere flaskehalser har Norge delt landet inn i flere prisområder (NO1 - NO5), og disse prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel gjennom den nordiske kraftbørsen, Nord Pool. I Norge er det fem prisområder, i Sverige er det fire, og i Danmark er det to. Hvis det er nok kapasitet mellom disse områdene, vil strømprisen være lik i begge områder. Hvis kapasiteten er begrenset, vil prisene være forskjellige.

Hva er flaskehalsinntekter?

Flaskehalsinntekter oppstår når det er en prisforskjell mellom to områder som følge av en flaskehals, altså en fysisk begrensning i overføringskapasiteten. Inntektene genereres når strømprodusenter i et område får betalt prisen der de produserer strømmen, mens forbrukerne betaler prisen i det området hvor de bruker strømmen. Differansen mellom prisene i de to områdene multipliseres med volumet av strøm som overføres, og dette beløpet kalles flaskehalsinntekter.

Statnett og fordeling av inntektene

Flaskehalsinntektene tilhører eieren av den fysiske kabelen som forbinder de to områdene. I Norge er det Statnett som forvalter disse inntektene. Inntektene benyttes til å bygge, vedlikeholde og forsterke strømnettet, noe som bidrar til lavere nettleie for forbrukerne.

Flaskehalsinntekter i internasjonal handel

Når strøm overføres mellom Norge og andre land, som Sverige, Tyskland eller Storbritannia, kan det oppstå flaskehalsinntekter. Disse inntektene deles mellom Statnett og eierne av kablene i de andre landene. For eksempel, når strøm eksporteres fra Norge til et annet land med høyere strømpris, får Statnett halvparten av flaskehalsinntektene, mens den utenlandske eieren av kabelen får den andre halvparten.

Statnetts ansvar og fordeling av merinntekter

Statnett har ansvar for å fordele flaskehalsinntektene til forbrukerne. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter hvilke merinntekter Statnett kan generere som følge av flaskehalser. Statnett er forpliktet til å bruke disse inntektene til å redusere nettleien for kundene, gjennom å fordele inntektene til lokale nettselskaper. Dette bidrar til lavere nettleie for husholdninger og bedrifter over tid.

Midlertidig forskrift om flaskehalsinntekter (2022)

I oktober 2022 ble det innført en midlertidig forskrift for forvaltning av flaskehalsinntekter. Denne forskriften ble etablert for å gi økonomisk lettelse i områder med høye kraftpriser, og skulle opprinnelig vare til utgangen av 2024. Ordningen har som mål å redusere nettleien og gi strømforbrukerne bedre økonomiske forhold ved å bruke flaskehalsinntektene på en mer målrettet måte. I 2024 foreslås det at ordningen kan forlenges for å fortsette å redusere nettleiebelastningen i utsatte områder.

Økonomisk betydning

Flaskehalsinntektene gir økonomiske signaler som påvirker produksjon og forbruk av elektrisitet. Når det er høy etterspørsel etter strøm i et område, og produksjonen er begrenset, vil prisene øke. Dette kan føre til investeringer i nye produksjonskapasiteter eller utbygging av strømnettet for å redusere flaskehalser. På denne måten bidrar flaskehalsinntektene til en mer effektiv utnyttelse av strømproduksjon og til å redusere risikoen for energimangel i områder med høy etterspørsel.