Flashbang-granat
Flashbang er en ikke-dødelig eksplosiv granat lagd for å desorientere en fiendes sanser. Ved detonasjon produserer en granaten et blendende lysglimt og et ekstremt høyt smell.[1]
Flashbang brukes typisk av politi og militære styrker i taktiske situasjoner, som gisselredninger, høyrisikoarrestasjoner eller opprørskontroll, for å desorientere og distrahere motstandere.[2]
Opprinnelig utviklet for å simulere eksplosjoner under militær trening, ble flashbang-granater først brukt av den britiske hærens spesialstyrke, Special Air Service, sin antiterroravdeling på slutten av 1970-tallet,[3][4] og har siden blitt brukt av politi- og militærstyrker over hele verden.[5]
Til tross for deres mindre dødelige natur, kan flashbang-granater fortsatt forårsake skade og skade eller drepe når de detoneres i nærheten. De kan også utløse branner.[6]
Effekter
[rediger | rediger kilde]
Flashbang-granater er designet for å produsere et blendende lysglimt på rundt 7 megacandela og et høyt smell på over 170 desibel.[7]
Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]I motsetning til en splintgranat er flashbang-granater konstruert med et hylster som er designet for å forbli intakt under detonasjon og unngå fragmenteringsskader, samtidig som de har store sirkulære utskjæringer for å slippe gjennom lyset og lyden fra eksplosjonen. Fyllstoffet består av en pyroteknisk blanding av metall og oksidant, som magnesium eller aluminium, og et oksidasjonsmiddel som kaliumperklorat eller kaliumnitrat.[8]
Farer
[rediger | rediger kilde]Selv om flashbang-granater er designet for å begrense skader, har permanent hørselstap blitt rapportert.[9][10] Den kraftige trykkbølgen kan forårsake skader, og varmen som genereres kan antenne brennbare materialer. Brannene som oppsto under beleiringen av den iranske ambassaden i London i 1980 ble forårsaket av flashbang-granater.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Measurement of Exposure to Impulsive Noise at Indoor and Outdoor Firing Ranges during Tactical Training Exercises» (PDF). Besøkt 25. august 2013.
- ^ «Joint Intermediate Force Capabilities Office > Current Intermediate Force Capabilities > M-84 Flash Bang Grenade». jnlwp.defense.gov. Besøkt 3. august 2024.
- ^ «SAS - Weapons - Flash Bang | Stun Grenade». Eliteukforces.info. Besøkt 29. mai 2013.
- ^ Bonneville, Leigh, The SAS 1983-2014 (Elite), Osprey Publishing, 2016, ISBN 1472814037 ISBN 978-1472814036, p.9
- ^ McEvoy, Matthew, et al. "State violence against protesters: Perspectives and trends in use of less lethal weapons." Torture Journal 34.1 (2024): 35.
- ^ Angwin, Julia; Nehring, Abbie. «Hotter Than Lava». ProPublica. Besøkt 8. september 2023.
- ^ «Measurement of Exposure to Impulsive Noise at Indoor and Outdoor Firing Ranges During Tactical Training Exercises» (PDF). Centers for Disease Control and Prevention. Arkivert (PDF) fra originalen 19. desember 2017. Besøkt 25. august 2013.
- ^ Tumbarska, Adelina (2018), «Non-Lethal Weapons in Domestic Law Enforcement: Some Legal and Ethical Aspects», 4th International Conference on Human Security (Belgrade: University of Belgrade, Faculty of Security Studies, Human Security Research Center): ss. 39–45, , , http://dx.doi.org/10.18485/fb_ic4hs.2018.4, besøkt 2023-02-08
- ^ «Stun grenades cause permanent hearing loss». Kashmir Observer. Arkivert fra originalen 14. februar 2018. Besøkt 27. februar 2025.
- ^ Hambling, David (6. august 2009). Military Still Trying to Replace Dangerous Stun Grenades. Wired.
- ^ Perry, Mike (30. april 2020). «40 years ago the British SAS stormed the Iranian Embassy and became world famous». The SOFREP Media Group. Besøkt 12. juni 2023.