Hopp til innhold

Flannery O’Connor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flannery O’Connor
FødtMary Flannery O'Connor
25. mars 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Savannah
Død3. aug. 1964[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (39 år)
Milledgeville
BeskjeftigelseSkribent,[5] romanforfatter, essayist, filmmanuskriptforfatter[6]
Utdannet vedUniversity of Iowa
Georgia College & State University
NasjonalitetUSA
GravlagtMemory Hill Cemetery
SpråkEngelsk[7][8]
UtmerkelserNational Book Award (1972; for verk: The Complete Stories)[9]
Georgia Women of Achievement (1992)[10]
O.-Henry-prisen (1957)[11]
Viktige verkWise Blood, The Violent Bear It Away, A Good Man Is Hard to Find and Other Stories, The Complete Stories, Everything That Rises Must Converge
IMDbIMDb
Signatur
Flannery O’Connors signatur
Flannery O’Connor på Commons

Mary Flannery O’Connor (1925–1964) var en amerikansk forfatter som skrev to romaner og 32 noveller, foruten en rekke essayer, anmeldelser og kommentarer. Hun var en sørstatsforfatter som hovedsakelig skrev innenfor sjangeren sørstatsgotikk og støttet seg på regional setting og groteske figurer.

Hennes forfatterskap reflekterte også hennes katolske tro og analyserte ofte moralske spørsmål. «En katolsk sørstatsforfatterinne som med en voldsomhet som grenser til umotivert brutalitet forteller om en verden i oppløsning, gjennomsyret av ondskap, bebodd av mennesker uten tilhørsforhold og tilsynelatende forlatt av Vårherre.»[12]

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Mary Flannery O’Connor ble født 25. mars 1925 i Savannah, Georgia, som eneste barn av Edward F. O’Connor og Regina Cline.[13] Som seksåring ble hun filmet av Pathé News sammen med en høne hun hadde trent til å gå baklengs, en opplevelse hun senere beskrev som «høydepunktet i livet».[14] Faren døde i 1941 av systemisk lupus erythematosus, noe som preget henne sterkt.[15]

Hun ble uteksaminert fra Peabody Laboratory School i 1942, og tok en grad i sosiologi ved Georgia State College i 1945. Samme år ble hun tatt opp ved Universitetet i Iowas forfatterkurs, der hun møtte blant andre Andrew Lytle, som tidlig fremmet hennes forfatterskap i Sewanee Review.

Fra 1949 oppholdt hun seg hos kritikeren Robert Fitzgerald og hans hustru i Connecticut.[16] I 1951 fikk hun selv diagnosen lupus, og flyttet tilbake til familiegården Andalusia i Milledgeville, Georgia. Hun levde her resten av sitt liv, oppdrettet påfugler og andre fugler, og fortsatte sitt forfatterskap til tross for sykdom. Hun publiserte blant annet essayet «The King of Birds» om sine påfugler.

O’Connor skrev to romaner og over to dusin noveller, samtidig som hun opprettholdt en omfattende brevveksling med forfattere som Robert Lowell og Elizabeth Bishop. Hun var katolikk og ga også foredrag om tro og litteratur.[17]

Hun døde 3. august 1964, 39 år gammel, av komplikasjoner fra lupus ved Baldwin County Hospital, og ble gravlagt i Milledgeville.

Brev og postkort hun skrev i 1943 ble gjort tilgjengelig for forskere i 2014. I disse, og i senere brev, uttrykker hun fordommer overfor svarte.[18]

Forfatterkarriere

[rediger | rediger kilde]
Flannery O'Connor sammen med Arthur Koestler (venstre) og Robie Macauley ved Universitetet i Iowa i 1947. Foto: C. Cameron Macauley.

O’Connor er ofte assosiert med sørstatsgotikken. Hun bemerket selv at «alt som kommer ut av sørstatene vil bli kalt grotesk av lesere i nordstatene, om det da ikke er virkelig grotesk, i hvilket tilfelle det vil bli kalt realistisk».[19] Tekstene hennes skildrer ofte moralsk komplekse figurer, med forvarsler og voldelige hendelser som virkemidler. Hun beskrev dette som uttrykk for «kristen realisme».[20]

Hun utga to romaner, Wise Blood (1952) og The Violent Bear It Away (1960), samt novellesamlingene A Good Man Is Hard to Find (1955) og Everything That Rises Must Converge (1965, posthumt). Flere av novellene hennes, som «The Displaced Person» og «Everything That Rises Must Converge», tematiserer raseforhold og samtidige samfunnsspørsmål.

O’Connors brevveksling utgjør en viktig del av forfatterskapet. Mest kjent er The Habit of Being (1979), redigert av Sally Fitzgerald, som samler korrespondanse med blant andre Betty Hester, Brainard Cheney og Samuel Ashley Brown. I 2007 offentliggjorde Emory University en komplett samling brev mellom O’Connor og Hester.[21]

Til hennes ettermæle hører «Flannery O’Connor Award for Short Fiction», opprettet av University of Georgia Press.[22]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Romaner
Novellesamlinger
  • A Good Man Is Hard to Find, 1955
  • Everything That Rises Must Converge, 1965
  • The Complete Stories, 1971
Andre tekster
  • Mystery and Manners: Occasional Prose, 1969
  • The Habit of Being: Letters of Flannery O'Connor, 1979
  • The Presence of Grace: and Other Book Reviews, 1983
  • Flannery O'Connor: Collected Works, 1988

Ytterligere lesning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Flannery O’Connor, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0046818[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Flannery Mary O'Connor, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id o-connor-flannery-mary[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20971, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 11633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730
  6. ↑ The Internet Movie Database; besøksdato: 26. april 2026; oppført som: Flannery O'Connor; IMDb-ID: tt0135502.
  7. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119179785, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  8. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12012131, Wikidata Q16744133
  9. ↑ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.georgiawomen.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ www.georgiawritersmuseum.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Beyer, Edvard, red. (1972): Verdens litteraturhistorie. Bind 12 «Etterkrigstiden». Cappelen. s. 335
  13. ↑ Bailey, Blake (2009): «Between the House and the Chicken Yard» i: Virginia Quarterly Review, ss. 202–205.
  14. ↑ O'Connor, Flannery; Magee, Rosemary M. (1987): Conversations with Flannery O'Connor. ISBN 0878052658. s. 38.
  15. ↑ Elie, Paul (2003): The Life You Save May Be Your Own: An American Pilgrimage, Farrar, Straus & Giroux
  16. ↑ Se note om bosted i The Redding Pilot og lokale arkiver.
  17. ↑ Arbery, Glenn C. (8. oktober 2014). «Ontological Splendor: Flannery O’Connor in the Protestant South». Intercollegiate Studies Institute (på engelsk). Besøkt 26. mars 2025.
  18. ↑ Elie, Paul. «How Racist Was Flannery O’Connor?». The New Yorker (på engelsk). Besøkt 5. juli 2020.
  19. ↑ O'Connor, Flannery (1969): Mystery and Manners: Occasional Prose. Red. Robert og Sally Fitzgerald. New York: Farrar, s. 40
  20. ↑ O'Connor, Flannery (1979): The Habit of Being. Red. Sally Fitzgerald. New York: Farrar, s. 90.
  21. ↑ All Things Considered, 12. mai 2007.
  22. ↑ «Flannery O’Connor Award for Short Fiction». University of Georgia Press. Besøkt 25. september 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Flannery_O’Connor&oldid=25786556»