Flåtebatteri

Et flåtebatteri (flytebatteri) er et stasjonært batteri på en flytende plattform i vannet. Flåtebatterier kjennetegnes av at de ikke kan flyttes for egen kraft. Et stort antall land har i løpet av flere århundrer brukt slike stasjonære konstruksjoner for å kunne flytte tungt artilleri etter behov i havneområder, skjærgård, lukket farvann og vannveger til bruk mot fiendtlige fartøyer, festninger eller befestede posisjoner på land.

Flåtebatterier

Bevæpnede fartøyer med begrenset eller ingen bevegelsesevne uten assistanse kalles for enkelthetens skyld «flåtebatteri», enda disse teknisk sett kan omtales som stykkprammer. Slike flytende batterier har spilt viktige roller i historiske slag, blant annet flytebatteriet i Charleston, som var pansret med jernplater, under bombardementet av Fort Sumter 12. til 13. april 1861 da den amerikanske borgerkrigen startet. Bruk av panserbeskyttelse var inspirert av de pansrede stykkprammer under Krimkrigen som betegnes som «floating batteries» tross bruk av dampkraft og seilføring.

Danmark-Norge og Sverige hadde slike flåtebatterier i deres flåtelister fra krigene, men av en meget enkel konstruksjon ettersom betegnelsen «flåte» er korrekt brukt om slike fartøyer. To større flåtebatterier ble bygd på meget kort tid for Tordenskjolds operasjoner langs den svenske vestkysten i 1719. Konstruksjonen gikk raskt ettersom disse var simple flåtefarkoster med tømmerstykker som sørget for oppdrift. Som et rent defensivt våpen i grunt farvann der det ikke var mulig å ha kystbefestninger, kom flåtebatteriene til sin rett som et forsvarstiltak under Englandskrigene i 1801–1814 med et lite antall kanoner på et åpent dekk. Til sammen ble ni danske og femten norske flåtebatterier bygd og sjøsatt for det lokale forsvaret.

I Norge er flåtebatteriene betegnet som «defensionsprammer». Svært lite annet er kjent, ettersom disse ikke kunne seile for egne hånd. Det største flåtebatteriet er «Norsk Flåtebatteri Nr. 01» med en besetning på 150 mann og en bestykning på 12 24-punds kanoner. Det finnes andre farkoster i Norge som også betegnes som prammer og som har blitt berømt for ettertiden, som «Prammen», hvilket var en type flytende blokkhus på 16 alen lengde og bredde, fra 1716.

Danske flåtebatterier

Navn	Kjølstrekking/Sjøsetting	Utgått	Lengde	Bredde	Dypgang	Bestykning	Besetning
«Langemaren»	1719	Erobret av svenskene 12. sept. 1719	51,5 m	5,4 m	2,6-2,7 m	10 100-punds morterskyts
«Spydstagen»	1719	Erobret av svenskene 12. sept. 1719	32,6 m	5,3 m	2,5 m	10 100-punds morterskyts
Flaadebatteri Nr. 01	1785	1808	44 m	12,9 m	1,0 m	24 kanoner	156 mann
Defensionsflaade Nr. 02						8 kanoner
Defensionsflaade Nr. 03						8 kanoner
Flaadebatteri Nr. 02	1807	1814	12,6 m	8,2 m	0,7 m	4 kanoner
Flaadebatteri Nr. 03	1807	1814	12,6 m	8,2 m	0,7 m	4 kanoner
Flaadebatteri Nr. 04	1808	1814				3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 05	1808	1812				3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 06	1808	1814				3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 07	1808	1812				3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 08	1808	1814				3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 09	1808	1814				4 kanoner, 1 morterskyts

Norske flåtebatterier

Navn	Kjølstrekking/Sjøsetting	Utgått	Bestykning	Besetning
Norsk Flåtebatteri Nr. 01	1807	1813	11 kanoner	139 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 02 (1)	1807	1811	11 kanoner	117 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 03	1807	1809	11 kanoner	139 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 01 fra Frederiksvern			12 kanoner	150 mann
«Prøvesteen»	1807	1812	12 kanoner
«Neptunus»	1807	1812	10 kanoner
Defensionspram 01	1808	1814	2 kanoner	17 mann
Defensionspram 02	1808	1814	2 kanoner	17 mann
Defensionspram 03	1808	1814	2 kanoner	17 mann
Defensionspram 04	1808	1814	2 kanoner	17 mann
Norsk Flåtebatteri A	1809	1814	3 kanoner	31 mann
Norsk Flåtebatteri B			2 kanoner	31 mann
Norsk Flåtebatteri C			3 kanoner	31 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 01 fra Kristiansand	1811	1814	8 kanoner	41 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 02 (2)	1813	1814	8 kanoner	41 mann

Se også

Litteratur

Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennom 500 år – Bind 2 ISBN 978 87 89022 78 9.

Autoritetsdata