Fjellmetalløyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjellmetalløyenstikker
Fjellmetalløyenstikker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Somatochlora alpestris
(Sèlys, 1840)
Norsk(e) navn: Fjellmetalløyenstikker
Fjell-metalløyenstikker
Hører til: metalløyenstikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Nord-Europa
i det nordlige Norge, i fjellet sør til Rogaland / Røros.

Fjellmetalløyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen metalløyenstikkere (Corduliidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fjellmetalløyenstikker er utbredt i Nord-Europa. Mangler i Danmark, men er funnet i det nordlige Sverige og Finland. I det nordlige Norge, i fjellet. Utbredt sør til Rogaland, på vestlandet hvor finnes den kan finnes langt ned i lavlandet. På østlandet finnes den på Hardangervidda og sør til omtrent Røros og bare i fjellet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Fargen er matt og mørk svart, med litt grønn metallglans. I pannen er det noen gule flekker. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i små pytter, sildrende bekker og myrtjern i fjellet, over 200 moh, men under alpin sone. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Utviklingen tar trolig 3 år. Nymfen overvintrer.

Flygetiden er fra månedskifte av juni/juli til midten av august.

Fjellmetalløyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]