Fjellhvitkurle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjellhvitkurle
Fjellhvitkurle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pseudorchis straminea
[Leucorchis straminea]
[Leucorchis albida ssp. straminea]
Norsk(e) navn: Fjellhvitkurle
Hører til: hvitkurleslekta,
orkidefamilien,
Asparagales
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: alkalisk fjellterreng
Utbredelse: Europa og Nord-Amerika

Fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea) er en plante i hvitkurleslekta i orkidéfamilien (marihandfamilien).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Fjellhvitkurle er ikke av de mest spektakulære orkidéene vi har. Den har relativt små og gulhvite blomster øverst på en 10–20 cm lang stengel omkranset av grønne, avlange blader. Det mest karakteristiske ved planta er lukta, den har nemlig sterk vaniljelukt på blomstene. Den nære slektningen hvitkurle er svært lik denne planta.

Finner en et blomstrende skudd av fjellhvitkurle kan en være ganske sikker på å finne flere. Planta setter ikke rotskudd, men den pleier likevel å opptre i bestand.

Forekomster i Norge[rediger | rediger kilde]

Dette er en fjellplante som først og fremst er tilknyttet de kalkrike fjellstrøkene. Fjellhvitkurle er en karakterart for vegetasjonstypen reinrosehei.

De sørligste lokalitetene til fjellhvitkurle er helt nede i Åmli og Bygland, og planta går helt nord til Nordkapp. I de fleste fjellområder med kalk i grunnen er planta relativt vanlig, og i Nord-Norge går den også ned til kysten. Fjellhvitkurle er i rødlistevurderingen 2021 regnet som livskraftig (LC).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 20. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]