Fjære historielag
Fjære historielag ble stiftet i 1924 i Fjære i Aust-Agder.
Historie[rediger | rediger kilde]
Skolebestyrer Klemmet Lofthus var historielagets første formann. Han døde 1.8.1940, bare noen måneder etter at Fjære historielag utga en bok om Fjære kirke. Boka om Fjære kirke inneholder arkitekt Holger Sinding Larsens avhandling om Fjære kirke.
Fjære kommunestyre bestemte i 1951 at det skulle oppnevnes en kommunal bygdeboknemnd. Denne nemnda skulle ha som hovedoppgave å samle inn lokalhistorisk kildemateriell som så skulle danne grunnlaget for bygdebøker om de gamle skolekretsene i kommunen.
Etter noe stille år, kom det i 1977 til en reetablering av Fjære historielag. Kjetil Torbjørn Frogner ble valgt til formann i det nye styre.
I en oppsummering fra daværende formann, Kjetil Torbjørn Frogner, pekes det på følgende hovedområder for historielagets arbeid fra revitaliseringen og frem mot tusenårsskiftet:
- Fjæres arkeologi og fornminner – i samarbeid bl.a. med Universitetets oldssakssamling.
- Fjære kirkes historie
-Fjæres middelalderhistorie. Dette har gitt nær kontakt med Orknøyene der Fjæres egen helgen og jarl har hatt en sentral rolle.
- Lokalhistorie frem mot vår egen tid.
- Informasjonstavler om historie i Fjære kirkes våpenhus
- Feiring av kristen kirke på Agder, med Fjære som hovedsted for feiringen.
- Aktiv deltakelse i Agder historielag.
- Samarbeid med Aust-Agder museet og arkivet, Ibsenhuset, Grimstad bymuseum, Grimstad byselskap, Eide sognelag og Landvik historielag.
- Samarbeid med fylkesarkeologen i Aust-Agder.
Siden 1987 har Fjære historielag og Grimstad kommune sendt et juletre til St. Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene, donert fra familien Arnevik på Bringsværd.[1] Dette skjer på grunnlag av gamle bånd mellom Fjære, Agder og Orknøyene. I Fjære regner man med at Ragnvald Orknøyjarl, som startet byggingen av katedralen til ære for sin døde onkel Magnus Orknøyjarl, vokste opp på Bringsværd[2].
I 1997 kom første bind av Fjære Bygdebøker, Krogen krets. Året etterpå kom andre bind, Håbbestad krets. Begge bygdebøkene er skrevet av Anne Tone Aaneby og fikk svært positiv omtale da de ble gitt ut. Bak utgivelsen sto Fjære Historienemnd.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Fjære historielag: Fjære kirke. 1940 (Kun tilgjengelig i antikvariat o.l.)
- Ribe, Ottar: Tre slekter i Fjære. 1989 (Kun tilgjengelig i antikvariat o.l.)
- Frogner, Kjetil T.: Fjære som en gang var. 1990 ; Artikkelsamling med oversikter v. Kjetil Torbjørn Frogner.
- Ribe, Ottar: Gråtopp-ætta i Øyestad og Fjære. 1992 (Kun tilgjengelig i antikvariat o.l.)
- Aanby, Anne Tone: Krogen krets. Fjære bygdebok bind 1. 1997
- Aanby, Anne Tone: Håbbestad krets. Fjære bygdebok bind 2. 199?
- Aagaard, Bjørn: Lystbåtbygging på Fevik 1900-1923. 2007
- Bjørklund, Arnold: Moy skole 1864-1957. 2007
- Assev, Per: Frivoll krets. Fjære bygdebok bind 7. 2009
- Soot, Per: Stedsnavn i Fjære. 2009
- Fjære historielag: Fjærefolk. 2012; Lokalhistorisk magasin fra Fjære historielag
Arkivet[rediger | rediger kilde]
Arkivmateriale etter Fjære historielag befinner seg på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Arkivet omfatter bl.a møtebok fra perioden 1978-2001 og flere lydkassetter.
Anbefalt Fjærelitteratur[rediger | rediger kilde]
- Bie, Bodil og Peer Rødal Haugen (red.): Fjære kirke, helligsted og møteplass gjennom 1000 år. 2010; artikler fra: Biskop Olav Skjevesland, direktør Kjell-Olav Masdalen, fylkeskonservator og arkeolog Frans-Arne Stylegar, religionsforsker Harald Olsen, kunster Barbro Raen Thomassen, teologiprofessor og kunsthistoriker Reidar Hvalvik, Øivind Johansen, lokalhistoriker Johan Anton Wikander, instituttleder Alf Kjetil Igland og professor Hans Grelland
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Juletreet som fulgte i St. Ragnvalds fotspor, Avtrykk.no, 24.04.2016
- ^ Aalholm, Olav Anton: «Om Bringsverd» i Aust-Agder Arv 1979-1980, «Omkring Aust-Agders lendmannsætter» i Agder historielag årsskrift nr.58, 1981
