Fitna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fitna (eller fitnah, flert. fitan; arabisk: فتنة , فتن‎): «fristelse, prøvelse; opprør, sivile stridigheter»[1] er et arabisk ord med omfattende konnotasjoner som betyr prøvelse, lidelse, eller nød. Bruken er fortsatt utbredt i moderne arabisk.

En kan skille mellom betydningen av ordet fitna som brukt i klassisk arabisk og betydningen av ordet fitnamoderne arabisk og ulike muntlige dialekter.

Bortsett fra bruken av ordet i Koranen, blir fitna brukt som et begrep for å henvise til borgerkrigen i det islamske kalifatet i 7.-9. århundre CE.

Opphav og typer[rediger | rediger kilde]

I likhet med andre semittiske språk som hebraisk, bruker arabisk et system av opphavsord kombinert med vokalmønstre for å danne det samlede ordtilfanget. Ved å kjenne til opphavsordene til et hvilket som helst ord, kan man få en bedre forståelse av ordets fullstendige semantiske omfang.

Fitna har det triliterale opphavet fā'-tā'-nūn (arabisk: ف ت ن‎). I tillegg til det affektive substantivet fitna, fitan, former den blant annet det aktive verbet fatana, yaftinu (arabisk: فتن ، يفتن‎), et passivt verb futina, yuftanu (arabisk: فتن ، يفتن‎), en maṣdar; futūn (arabisk: فتون‎), et aktivt partisipp fātin (arabisk: فاتن‎) og et passitv partisipp maftūn (arabisk: مفتون‎).

Leksikalsk betydning[rediger | rediger kilde]

Klassisk arabisk[rediger | rediger kilde]

Edward William Lane utarbeidet et arabisk-engelsk leksikon ved å bruke flere kilder fra tradisjonelle arabisk oppslagsverk i Kairo i midten av det 19. århundre. Her han at «å brenne» er den «primære betydningen» av substantivet fitna.[2] Ordet ble deretter brukt for å betegne smelting gull og sølv. Det ble etter hvert utvidet til å bety «å forårsake noen til å gå inn i ilden og inn i en tilstand av pine eller lidelse». Lidelsen setter noe godt eller ondt på prøve.[2] Ifølge Lane betegner substantivet fitna en prøvelse, en prøvetid, lidelse, nød eller motgang.[3]

Lanes definisjoner samsvarer med de som ble foreslått av Badawi og Haleem i deres ordbøker av Koranbruken. Det stiller opp det triliterale opphavsordet fitna til å ha følgende betydninger: «å rense gull og sølv ved å smelte dem», å brenne, å sette en på prøve, å påføre lidelse (spesielt som et middel til å teste ens utholdenhet), å forstyrre freden i et samfunn, å friste, forføre, forlede eller forblinde.[4]

Moderne standardarabisk[rediger | rediger kilde]

Ifølge Hans Wehr er betydningen av ordet i klassisk arabisk i stor grad blitt overført til moderne arabisk.[5][5] I tillegg lister Wehr opp betydninger som «sjarm, attraktivitet, fortryllelse, fengsel, fascinasjon, fristelse, forfølgelse, intriger, opprør, konflikt og sivil strid.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wehr (1976), s. 696.
  2. ^ a b Lane (1968), s. 2334.
  3. ^ Lane (1968), s. 2335.
  4. ^ Badawi & Haleem (2008), s. 692.
  5. ^ a b Wehr (1976), s. 695–696.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Badawi, Elsaid M. & Haleem, Muhammad Abdel (2008). Arabic-English Dictionary of Qur'anic Usage. Brill. 
  • Bakhtiar, Laleh (2011). Concordance of the Sublime Quran. Library of Islam. 
  • Buckwalter, Tim & Parkinson, Dilworth (2011). A Frequency Dictionary of Arabic: Core vocablary for learners. Routledge. ISBN 9780415444347. 
  • Gardet, L. (1991). «Fitna». The Encyclopaedia of Islam. II: C-G (New utg.). Brill. s. 930–931. 
  • Lane, William Edward (1968) [orig. pub. 1877]. An Arabic-English Lexicon. Volume 6: ghayn-fā'. Librairie du Liban. 
  • Soravia, Bruna, "Fitna", in Muhammad in History, Thought, and Culture: An Encyclopedia of the Prophet of God (2 vols.), Edited by C. Fitzpatrick and A. Walker, Santa Barbara, ABC-CLIO, 2014, Vol I, pp. 209–211.
  • Wehr, Hans (1976). A Dictionary of Modern Written Arabic (3rd utg.). Spoken Language Services.