Fiskerlivets farer
| Fiskerlivets farer | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm, Kortfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1906–1908 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 4 min. | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Julius Jaenzon | ||
| Produsent | Hugo Hermansen | ||
| Sjeffotograf | Julius Jaenzon | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Alma Lund Henry Hagerup | ||
| Prod.selskap | Norsk Kinematograf | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Fiskerlivets farer (alternativ tittel: Et drama på havet) er en svart/hvitt norsk stumfilm fra 1906–1908 regissert og fotografert av svenske Julius Jaenzon. Filmen, som er skrevet av Peter Lykke-Seest, er regnet for å være Norges første dramatiske fiksjonsfilm. Den regnes for å være den første spiren til en norsk spillefilm. I nyere tid ville den blitt klassifisert som en kortfilm. Hele eller deler av filmen- eller en rekonstruksjon- ble inkludert i filmen "Fra Christian Michelsen til kronprinsparet" (1929).
En ung teatermaler med pålimt løsskjegg spiller rolleren som fiskeren, Alma Lund spiller rollen som fiskerens hustru og Henry Hagerup spiller deres sønn.
Originalfilmen er gått tapt. I 1954 ble filmen nyinnspilt etter initiativ fra Oslos kinodirektør Kristoffer Aamot. Aamodt spilte den ene rollen i rekonstruksjonen. Regissøren Edith Carlmar spilte den andre.
Sannsynligvis ble originalfilmen laget mellom 1906 og 1908. Mange steder oppgis det at den ble laget ferdig i 1907. Andre kilder oppgir at filmingen skjedde en sommerdag i 1908 i den speilblanke Frognerkilen i Oslo.
Handling[rediger | rediger kilde]
I 1932 beskrev Leif Sinding filmen i Aftenposten:
"det var et rystende skuespill "Et drama på havet". Mot den uhyggelig og dystre bakgrunn som Frognerkilens speilblanke og glitrende vann ga tilskueren opprulledes det nervepirrende drama. Fiskeren er dratt ut på sitt og farefulle arbeid. Fiskerbåten er langt til havs- det bare såvidt man kan skimte Oscarshalls silhouette i bakgrunnen. Uforferdet kaster fiskeren og hans sønn, en femten års gutt, ut garnene. Så plutselig reiser gutten seg, går frem til rælingen og slår ut med armene. Er han blitt svimmel – eller er det en nervøst anfall? Nei, han er et offer for "Fiskerlivets farer" (under denne tittel husker forresten flere eldre kinogjengere filmen), og med et plask forsvinner han i Frognerkilens grønne dyp. På land har moren vært vitne til det forferdelige drama. Hennes sorg er fryktelig. Filmen slutter med at den fortvilede mor kaster seg over sønnens avsjelede legeme. Når man ser denne filmen igjen etter 25 års forløp, må man smile- for hva er ikke skjedd i mellomtiden, filmens kunst er ikke lenger en gjøglervare, men en av de viktigste faktorer i det moderne samfunnsliv."[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten 26. mars 1932 side 10
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Fiskerlivets farer på Internet Movie Database
- (no) Fiskerlivets farer hos Filmfront
