Hopp til innhold

Firman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En persisk firman gitt av Fath Ali Shah Qajar, i Shikasta Nastaliq-skrift, januar 1831.
Mehmed erobrerens tospråklige (ottomansk og tsjagatai) fetihname (erobringserklæring) etter Slaget ved Otlukbeli.

Firman (også ferman) er en type beslutninger utstedt av en øverste makthaver i islamske land. Det kan etter sin art betraktes som påbud, dekret, fullmakt. Dokumentet er signert av makthaver eller en av hans utnevnte statsråder. Begrepet har sin opprinnelse i det persiske فرمان / farmān, og betyr noe sånt som forordning, regulering eller oppdrag.

Firmaner var mest vanlige i Det osmanske rike, det indiske Mughalriket og i Iran under shah Mohammad Reza Pahlavi. Det tyrkiske ordet firman brukes også på tillatelser eller pass.

Firmaner gitt av den osmanske sultan av særlig historisk interesse

[rediger | rediger kilde]
  • 1478: En reformfirman fra Mehmed II bekrefter religionsfrihet til presteskapet i Bosnia etter landets erobring.
  • 1727: Ibrahim Müteferriká tillates ved en firman av sultan Ahmed III å etablere et trykkeri i Konstantinopel.
  • 1811: Øyguvernøren i Aegina lar arkitektene Charles Robert Cockerell og Carl Haller von Hallerstein eksportere gavlskulpturene fra Afaiatempelet, tidligere anskaffet fra grunneieren, og som var blitt fraktet via Athen og Zante til Malta, og der ervervet av en kunstagent for den bayerske kronprinsen Ludwig. De har vært utstilt i Münchens Glyptothek siden 1812.
  • 1826: Sultan Mahmud II beordrer med en firman oppløsning av alle janitsjarenheter i det osmanske rike.
  • Den 28. august 1840 bekreftet den egyptiske guvernøren Muhammad Ali Pasha i en firman uskylden til jødene fra Damaskus som var blitt anklaget i Damaskusaffæren.
  • Den 1. juni 1841 fikk provinsen Egypt selvstyre under sin guvernør Muhammad Ali Pasha.
  • Den 5. januar 1856 ble konsesjon til å bygge Suezkanalen og å danne et aksjeselskap for dette formål gitt med en firman fra den osmanske sultan.
  • Januar 1857: Forbud mot slavehandel i det osmanske Middelhavet.[1]
  • 1867: Overdragelsen av byen Beograd til Serbia ble regulert av en firman.
  • 15. mars 1868: Med en firman blir den bulgarske klasseskolen i Plovdiv den første bulgarske videregående skole i Det osmanske rike.
  • 28. februar 1870: Firman oppretter det bulgarske eksarkat.
  • 1880: De tyske utgravningene i Pergamon blir godkjent av en firman fra Porte.
  • 1889: Avskaffelse av bruksrett og arvelige konsesjoner av naftaforekomster i provinsen Mosul, samt innlemmelse i sultanens private statskasse.[2]
  • 1898: Avskaffelse av bruksrett og arvelige konsesjoner av naftaforekomster i provinsen Bagdad, samt innlemmelse i sultanens private statskasse.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Murray Gordon. L'Esclavage dans le monde arabe – VIIe–XXe siècle. Paris: Éditions Tallandier. s. 169. 
  2. ^ a b Philippe Pétriat. Aux pays de l’or noir – Une histoire arabe du pétrole. Paris: Éditions Gallimard. s. 26.