Finnmarksloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) regulerer rettighetsforholdene til grunn og naturressursene på den tidligere statsgrunnen i Finnmark.[1] Loven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005[2] og skal sikre grunnlaget for samisk kultur innenfor folkerettens rammer om urfolks rettigheter, og samtidig sikre den ikke-samiske befolkningens rettigheter i fylket. Finnmarksloven har blitt kritisert av mange for å gi samer en rasistisk særbehandling.[3]

Staten eide gjennom Statskog anslagsvis 96 prosent grunnen i Finnmark fram til 2006. Med ikrafttredelsen av finnmarksloven 1. juli 2006[4] [5] ble grunnen overført til Finnmarkseiendommen (FeFo). Styret i FeFo oppnevnes av Finnmark fylkesting og Sametinget med tre representanter hver. Ledervervet går på omgang mellom Sametinget og fylkestinget.

I forbindelse med at Troms og Finnmark fylker slås sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, er det foreslått at det skal gjennomføres enkelte endringer i loven. Blant annet foreslås det å justere loven slik at den i stedet for å gjelde i Finnmark fylke, skal gjelde det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006.[6][7]

Bakgrunnen for loven[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for Stortingets vedtak om finnmarksloven var behovet for å avklare spørsmålet om samiske rettigheter 25 år etter striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget i 1980. Samer og norske myndigheter ble den gang enig om å utrede samiske kulturelle, politiske og arealbaserte rettigheter i Finnmark. Utredningene har vært omfattende og er foretatt av ulike sammensetninger av Samerettsutvalget.

I 2003 fremmet regjeringen forslag til en lov om ny regulering av statsgrunnen i Finnmark. Både lovforlaget og lovprosessen ble kritisert for å være i strid med folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter.[8] Stortinget gjennomførte egne konsultasjoner direkte med Sametinget og Finnmark fylkesting og kom i denne prosessen fram til det lovforslaget som ble vedtatt. Både Sametinget og Finnmark fylkesting vedtok å slutte seg til det endelige lovforslaget.

Finnmarkskommisjonen[rediger | rediger kilde]

Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt i mars 2008 med hjemmel i finnmarksloven. Kommisjonen skal kartlegge om det finnes grupper og enkeltpersoner som har opparbeidet seg rettigheter til å bruke eller eie grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra staten. Medlemmene av kommisjonen er Jon Gauslaa (leder), Ole Henrik Magga, Anne Marit Pedersen, Hilde Heggelund og Kjell Næss. Med unntak av Magga, som er professor på Samisk høgskole, er samtlige medlemmer heltidsansatte i kommisjonen.

Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i mars 2008.

Utmarksdomstolen[rediger | rediger kilde]

Utmarksdomstolen for Finnmark er en særdomstol for Finnmark som siden 1. september 2004[9] har dømt i tvistesaker hvor det er uenighet eller tvil om hvem som har bruks- eller eiendomsrett til arealer eller ressurser i et område. I motsetning til kommisjonen, trer ikke domstolen i funksjon av eget tiltak. Den behandler de sakene som bringes inn for den av parter som er uenige i kommisjonens konklusjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]