Finn Synnøvsøn Koren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Finn Synnøvsøn Koren
Født13. sep. 1918Rediger på Wikidata
Død30. apr. 1991Rediger på Wikidata (72 år)
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Barn Elisabeth Aagot KorenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Finn Synnøvsøn Koren (født 13. september 1918 i Kristiansund, død 30. april 1991 i Oslo[1]) var en norsk diplomat.

Etter examen artium fra Hegdehaugen videregående skole 1936 ble han cand.jur. 1941, etter å ha reist meget, blant annet på skipet «Thalatta» gjennom Suez til Rangoon.[2] Han startet i Utenriksdepartementet i oktober 1945.

Etter at Norge anerkjente det nye Folkerepublikken Kina i januar 1950, reiste Koren til Shanghai i mai samme år. Han hadde i starten ingen formell diplomatstatus.[3] Han ble forflyttet til Pekinglegasjonen, men ikke før i 1954 ble det opprettet formelle diplomatiske forbindelser etter at Norges nye chargé d’affaires Nicolai Geelmuyden hadde akseptert kinesernes plutselige anmodning.[klargjør]

Etter åtte år i Kina var han stasjonssjef i Glasgow, Chicago og San Francisco. Fra 1974 var han sendemann (sjef) ved Norges ambassade i Bangkok med sideakkreditering til Manila. Fra 1981 til 1989 var han ambassadør ved Norges ambassade i Singapore.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Finn Synnøvsøn Koren tilhørte slekten Koren. Han var sønn av Bjarne Koren (1885–1980)[2] og Synnøve Lind (1897–1918). Han var gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921–1998).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fødsels- og dødsdato fra Finn Eidsvollsmann, en slektsdatabase der medlemmene er etterkommere av Eidsvollsmann.
  2. ^ a b Foreldrenes liv og virke er nøye beskrevet i Gudrun Johnson Høibøs bok Slekten Koren fra 1941.
  3. ^ Kjell Arild Nilsen, Mange snublesteiner før forbindelser Kina-Norge i NTB tekst den 26. september 2004.
  4. ^ Sverre Gjellum, Finn Koren, nekrolog i Aftenposten den 10. mai 1991.