Finn Synnøvsøn Koren
| Finn Synnøvsøn Koren | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1918 | ||
| Død | 30. apr. 1991 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Barn | Elisabeth Aagot Koren | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Finn Synnøvsøn Koren (født 13. september 1918 i Kristiansund, død 30. april 1991 i Oslo[1]) var en norsk diplomat.
Etter examen artium fra Hegdehaugen videregående skole 1936 ble han cand.jur. 1941, etter å ha reist meget, blant annet på skipet «Thalatta» gjennom Suez til Rangoon.[2] Han startet i Utenriksdepartementet i oktober 1945.
Etter at Norge anerkjente det nye Folkerepublikken Kina i januar 1950, reiste Koren til Shanghai i mai samme år. Han hadde i starten ingen formell diplomatstatus.[3] Han ble forflyttet til Pekinglegasjonen, men ikke før i 1954 ble det opprettet formelle diplomatiske forbindelser etter at Norges nye chargé d’affaires Nicolai Geelmuyden hadde akseptert kinesernes plutselige anmodning.[klargjør]
Etter åtte år i Kina var han stasjonssjef i Glasgow, Chicago og San Francisco. Fra 1974 var han sendemann (sjef) ved Norges ambassade i Bangkok med sideakkreditering til Manila. Fra 1981 til 1989 var han ambassadør ved Norges ambassade i Singapore.[4]
Familie[rediger | rediger kilde]
Finn Synnøvsøn Koren tilhørte slekten Koren. Han var sønn av Bjarne Koren (1885–1980)[2] og Synnøve Lind (1897–1918). Han var gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921–1998).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fødsels- og dødsdato fra Finn Eidsvollsmann, en slektsdatabase der medlemmene er etterkommere av Eidsvollsmann.
- ^ a b Foreldrenes liv og virke er nøye beskrevet i Gudrun Johnson Høibøs bok Slekten Koren fra 1941.
- ^ Kjell Arild Nilsen, Mange snublesteiner før forbindelser Kina-Norge i NTB tekst den 26. september 2004.
- ^ Sverre Gjellum, Finn Koren, nekrolog i Aftenposten den 10. mai 1991.