Finn Øen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Finn Øen
Født 12. april 1902
Vik i Sogn
Død 6. april 1979 (76 år)
Bergen
Yrke Rederidirektør
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser kommandør av St. Olavs Orden
Stortingsrepresentant
1. januar 1950–31. desember 1953
Valgkrets Bergen

Finn Øen (født 12. april 1902 i Vik i Sogn, død 6. april 1979 i Bergen) var en norsk rederidirektør og politiker (V).

Han var sønn av lensmann og stortingsmann Anfin Øen og hustru Kari Røysum. Han hadde studentereksamen fra 1920 og juridisk embedseksamen fra 1925. Han var konstituert lensmann i Vik mens faren satt på Stortinget 1925–1926, dommerfullmektig ved Hardanger sorenskriverembede 1926–1928, sekretær i Justisdepartementet 1928–1934 samt administrerende direktør i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1934–1972.[1]

Øen var medlem av Bergen bystyre og formannskap 1946–1951, deretter innvalgt på Stortinget fra Bergen 1950–1953, og satt i Stortingets samferdselskomité.[1] Han ble i 1949 nominert til Stortinget mot sin vilje, og ble fritatt etter valgloven for en ny periode i 1953.[2]

Ellers var Øen medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening 1937–1951, styreformann i Bergens Sparebank 1963–1972 og ordfører i representantskapene i Forenede Liv, Vesta, Investa og DPC og viseordfører i Norcem.[1]

Øen var kommandør av St. Olavs Orden fra 1975.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Øen, Finn (1902–1979)». Stortinget. Besøkt 10. oktober 2016. 
  2. ^ Garbo, Gunnar (1997). Til venstre for Venstre. Erindringer og tanker fra politiske kampår. Oslo: Cultura. s. 13. ISBN 8270680214.