Filoktetes (mytologi)
- For Sofokles’ tragedie om Filoktetes, se Filoktetes (Sofokles)
| Filoktetes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Far | Poeas | ||
| Mor | Demonassa Methone | ||
Filoktetes (gresk: Φιλοκτήτης) var ifølge gresk mytologi en gresk sagnhelt, sønn av Poias, konge av Malis i Thessalia. Han var en berømt bueskytter og deltok på gresk side i Den trojanske krig som skal ha funnet sted rundt 1200 f.Kr.
Filoktetes var hovedperson i fire greske tragedier, men bare en av dem (Filoktetes av Sofokles) er bevart. De andre (Filoktetes i Troja av Sofokles, Filoktetes av Aiskhylos og Filoktetes av Evripides) er alle gått tapt. Han er også kort omtalt i Homers store diktepos om trojanerkrigen, Iliaden, 2. sang.
Filoktetes’ liv[rediger | rediger kilde]
Filoktetes var sønn av kong Poias i Thessalia. En legende forteller at Filoktetes var venn av Herakles. Da Herakles ble dødelig forgiftet av å bære en skjorte innsmurt med Hydras blod, bygde han sitt eget likbål. Ingen andre enn Filoktetes (eller hans far, ifølge enkelte versjoner) hadde mot til å tenne bålet. Som takk fikk Filoktetes Herakles’ bue og piler, som var slik at de drepte alt han skjøt mot.
Filoktetes var en av den skjønne Helenas mange beilere. Da hun giftet seg med kong Menelaos i Sparta, måtte alle beilerne (blant andre Odyssevs, Ajax, Akilles) sverge troskapsed («Tyndareos’ ed»). Denne troskapseden la grunnlaget for den store greske hæren som beleiret Troja under den trojanske krig, etter at prins Paris hadde bortført Helena.
Under felttoget mot Troja ble Filoktetes etterlatt på øya Lemnos. Det oppgis flere grunner til dette, men alle indikerer at han fikk et sår på foten som stinket forferdelig etter at det gikk betennelse i det. En versjon hevder at Filkotetes ble bitt av en slange som gudinnen Hera sendte for å straffe ham (eller hans far) for tjenester han hadde ytt Herakles. En annen versjon hevder at grekerne tvang Filoktetes til å vise dem hvor Herakles' aske lå (Lemnos var ifølge tradisjonen Herakles' bosted). Filoktetes ville ikke røpe stedet med ord, men satte foten på det og ble da skadet i foten. En tredje fortelling sier at da akhaierne kom til Tenedos (nåværende Bozcaada i Lilleasia), pådro de seg Apollons sinne idet Akilles drepte kong Tenes. Akhaierne ofret til Apollon, men en slange krøp ut av alteret og bet Filoktetes. Den fjerde versjonen er at han pådro seg sitt sår på øya Kryse under en ofring til nymfene, da han uforvarende trådte inn i deres helligdom. Denne versjonen opptrer i Sofokles' drama.[1] En moderne forklaring på hans sår er at han hadde fått en skramme av en forgiftet pilspiss. Pilene var vanligvis forgiftet med en blanding av gjæret slangegift, blodplasma og avføring, og en liten rift førte til alvorlig forgiftning og ofte døden. De som overlevde, fikk betente sår.[2]
Uansett årsak ble Filoktetes etterlatt alene på Lemnos og bodde der i ti år under beleiringen av Troja. Kong Medôn av Ithaka overtok kommandoen over Filoktetes’ styrker, som ifølge Homer (i Iliaden) besto av sju skip, hver med femti manns besetning.[3]
Seeren Helenos, en av kong Priamos' sønner, ble tatt til fange av grekerne under trojakrigen og avsløret under tortur at grekerne trengte Herakles’ piler og bue for å vinne krigen. Derfor sendte de Odyssevs med noen menn (vanligvis nevnes Diomedes) tilbake til Lemnos for å få tak i Herakles' våpen. I Sofokles’ drama blir Odyssevs ledsaget av Neptolemus, sønn av Akilles, men dette er eneste kilden til ham. De ble overrasket over å finne Filoktetes i live, men Odyssevs fikk lurt til seg våpnene med list. Imidlertid ville ikke ledsageren – Diomedes eller Neptolemus – ta våpnene fra Filoktetes og la ham dø. Herakles, som var opptatt blant gudene, kom ned fra Olympen og ba Filoktetes følge med Odyssevs til Troja. Der skulle han bli helbredet og vinne stor ære blant grekerne. Da Filoktetes kom til Troja, ble han helbredet av en av sønnene til Asklepios, guden for medisin og helbredelse. Filoktetes kjempet mot og beseiret trojanerlederen Paris, men kildene spriker om hvordan det skjedde. Filoktetes og Neptolemus sto i spissen for angrepet på Troja, og Filoktetes var blant de utvalgte førti[4] krigerne som gjemte seg i den trojanske hest og dermed lurte seg innenfor bymurene. Denne krigslisten avgjorde kampen om Troja til grekernes fordel, og Filoktetes var blant de seirende helter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sofokles & s. 425.
- ^ Mayor 2008.
- ^ Homer & Andre sang, vers 716-729.
- ^ Antall krigere er oppgitt til mellom 30 og 50 i de ulike kildene, men man regner normalt med 40
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Homer (1965). Iliaden. Oversatt av Eirik Vandvik. Samlaget.
- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.
- Mayor, Adrienne (2008). Greek Fire, Poison Arrows and Scorpion Bombs: Biological & Chemical Warfare in the Ancient World (engelsk). New York: The Overlook Press. ISBN 1-58567-348-X.
- Sofokles (1924). Tragedier. Oversatt av Peter Østbye. Kristiania Gyldendalske Bokhandel.