Filippo Iannone
| Filippo Iannone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. des. 1957 (68 år)Napoli | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1982–), katolsk biskop (2001–), regular priest, erkebiskop, Praefectus | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Filippo Iannone (født 1957) er en italiensk prelat, ordensgeistlig, katolsk erkebiskop, prefekt for Dikasteriet for lovtekster, og deretter prefekt for Dikasteriet for biskopene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Filippo Iannone sluttet seg til karmelittordenen den 1. oktober 1977 og avla sine løfter den 15. oktober 1980. Han ble ordinert til prest den 26. juni 1982 av hjelpebiskop i Napoli, Antonio Ambrosanio. Etter å ha hatt forskjellige stillinger innen sin orden, ble han vikaradvokat for bispedømmetribunalet i Napoli i 1990. Etter å ha tjenestegjort som biskoppelig vikar for IV. pastoralområde fra 1994 til 1996, ble Iannone generalprovikar for erkebispedømmet Napoli, en stilling han hadde frem til 2001.
Hjelpebiskop i Napoli
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Nebbi og hjelpebiskop i Napoli den 12. april 2001. Kardinal Michele Giordano, erkebiskop av Napoli, vigslet ham til biskop den 26. mai samme år; de medkonsekrerende var Vincenzo Pelvi, hjelpebiskop i Napoli, og Agostino Vallini, biskop i Albano.
Biskop av Sora-Aquino-Pontecorvo
[rediger | rediger kilde]Pave Benedikt XVI utnevnte ham til biskop av Sora-Aquino-Pontecorvo den 19. juni 2009.[1] Den 25. januar 2010 ble han utnevnt til medlem av Den apostoliske signatura.
Kurien:
[rediger | rediger kilde]Den 31. januar 2012 utnevnte paven ham til visegerent for Roma bispedømme og tildelte ham den personlige tittelen erkebiskop.
Den 11. november 2017 ble han utnevnt til adjunktsekretær for Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster.[2] Pave Frans utnevnte ham til president for dette rådet den 7. april 2018.[3] Med ikrafttredelsen av den apostoliske konstitusjonen Praedicate Evangelium den 5. juni 2022, ble rådet omdøpt til Dikasteriet for lovtekster, og presidenten fikk tittelen prefekt.
Den 13. juli 2019 utnevnte pave Frans ham dessuten til medlem av Kongregasjonen for kleresiet for en femårsperiode.[4] Den 29. juli samme år utnevnte paven ham også til medlem av ankekommisjonen for alvorlige straffesaker, hvis avgjørelse er forbeholdt Kongregasjonen for troslæren (Commissione di materie riservate).[5] Den 5. desember 2020 utnevnte pave Frans ham til medlem av Helgenkåringskongregasjonen[6] og den 1. juni 2022 til medlem av Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsdisiplinen.[7]
Den 26. september 2025 utnevnte pave Leo XIV han til prefekt for Dikasteriet for biskopene,[8] med tiltredelse 15. oktober - den samme kuriepost som paven selv innehadde inntil pavevalget tidligere på året.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Vincenzo Vannutelli (1836-1930) *1880
- Kardinal Giovanni Battista Nasalli Rocca di Corneliano (1872-1952) *1907
- Erkebiskop Marcello Mimmi (1882-1961) *1930
- Erkebiskop Giacomo Palombella (1898-1977) *1946
- Kardinal Michele Giordano (1930-2010) *1972
- Erkebiskop Filippo Iannone (1957- ) * 2001[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «RINUNCIA DEL VESCOVO DI SORA-AQUINO-PONTECORVO (ITALIA) E NOMINA DEL SUCCESSORE». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 19. juni 2009. Besøkt 18. januar 2019.
- ↑ «Nomina del Segretario Aggiunto del Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. november 2017. Besøkt 12. november 2017.
- ↑ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi e nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. april 2018. Besøkt 7. april 2018.
- ↑ «Nomina di Membri della Congregazione per il Clero». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. juli 2019. Besøkt 14. juli 2019.
- ↑ «Nomina di Membri del Collegio per l’esame dei ricorsi in materia di delicta reservata, istituito presso la Congregazione per la Dottrina della Fede». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. juli 2019. Besøkt 6. august 2019.
- ↑ «Nomina di Membri della Congregazione delle Cause dei Santi». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. desember 2020. Besøkt 5. desember 2020.
- ↑ «Nomina di Membri della Congregazione per il Culto Divino e la Disciplina dei Sacramenti». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 1. juni 2022. Besøkt 1. juni 2022.
- ↑ «Rinunce e nomine». Besøkt 26. september 2025.
- ↑ www.catholic-hierarchy.org iannone, lest 26. september 2025