Fernsehsender Paul Nipkow
| Fernsehsender Paul Nipkow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Type | Offentlig tv-kanal | ||
| Grunnlagt | 18. april 1934 22. mars 1935 (sendestart) | ||
| Eier(e) | Deutsche Reichspost Riksluftfartsministeriet Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda | ||
| Hovedkontor | Berlin | ||
| Land |  Nazi-Tykland | ||
| Medier | Fjernsyn | ||
Fernsehsender «Paul Nipkow» (norsk oversettelse: Fjernsynssenderen Paul Nipkow), også kalt Deutscher Fernseh-Rundfunk (tysk fjernsynskringkasting), var verdens første offentlige tv-kanal og sendte fra Berlin i daværende Nazi-Tyskland.[1][2] De første testsendingene startet allerede i 1934, og regulære sendinger startet 22. mars 1935 – halvannet år før britiske BBC. Kanalen ble stengt høsten 1944, da andre verdenskrig gikk mot slutten. Kanalen var oppkalt etter Paul Nipkow, oppfinneren av Nipkow-skiven, og av nazistene regnet som fjernsynets far.[1][3][4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Utviklingen av fjernsynet[rediger | rediger kilde]
Utover i 1930-årene kom testsendinger med fjernsyn i gang for alvor, særlig i stormakter som Storbritannia, USA, Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen. I Storbritannia hadde John Logie Baird drevet med en rekke eksperimenter allerede fra 1920-årene, det samme gjorde Herbert E. Ives og Charles Francis Jenkins i USA, og Kenjiro Takayanagi i Japan. I Tyskland hadde fjernsynspionerer som Dénes Mihály og Manfred von Ardenne drevet forsøk med fjernsynskringkasting i Berlin siden 1928. Det samme året hadde også Telefunken vist frem en prototype av en fjernsynsmottaker under industrimessen Internationale Funkausstellung Berlin. Fra 1929 ble testsendinger jevnlig kringkastet fra Funkturm-senderen i Berlin (Rundfunksender Witzleben). Den første offentlige tv-sendingen ble kringkastet fra operahuset Kroll i Berlin 18. april 1934.
Sommer-OL og fjernsynsstuer[rediger | rediger kilde]
22. mars 1935 startet regulære tv-sendinger i Berlin, produsert av kringkastingsselskapet Deutscher Fernseh Rundfunk og via tv-kanalen Fernsehsender «Paul Nipkow». Sendingene ble produsert med et elektromekanisk system, basert på mellomfilm-teknikken og Nipkow-disken med en oppløsning på 180 linjer. I starten sendte Fernsehsender «Paul Nipkow» tre ganger i uken og mellom halvannen og to og en halv time hver sendedag. Tv-signalene kunne bare mottas i Berlin og omegn, og tv-mottakere var for dyre for folk flest. I stedet vokste det frem såkalte Fernsehstuben («fjernsynsstuer»), offentlige fremvisningslokaler for fjernsyn. De to første fjernsynsstuene åpnet allerede 9. april 1935 i Berliner Reichspostmuseum. I hver stue var det to tv-apparater, plass til 40 personer og gratis inngang. Bildet på tv-skjermene var imidlertid til tider så dårlig at stuene måtte ha en kommentator som fortalte publikum hva som skjedde.[5] Stuene ble likevel raskt populære, og etter hvert kunne noen av stuene tilby større tv-bilde ved hjelp av projeksjonsapparater.[5]
Sommer-OL 1936 i Berlin ble Fernsehsender «Paul Nipkow»s og fjernsynets gjennombrudd i Tyskland. Folk flokket seg til fjernsynsstuene, og de mer velholdne berlinerne gikk til anskaffelse av en fjernsynsmottaker. Rundt 160 000 seere fulgte OL-sendingene på Fernsehsender «Paul Nipkow».
Fjernsynet under nazismen[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av 1930-årene var Tyskland blitt et nasjonalsosialistisk diktatur, og kringkasting ble et viktig instrument for propaganda. Imidlertid skar fjernsynet i stor grad klar av dette, mye fordi Joseph Goebbels foretrakk radio som massemedium for propaganda. Mens radio var raskt og effektivt og nådde hele folket, var fjernsynet preget av tungt og tregt utstyr. Dette gjorde det vanskelig å nå raskt ut, og nesten alle tv-sendingene gikk direkte siden det var teknisk utfordrende og dyrt å ta opp og lagre tv-bildene. Dette gjorde at Fernsehsender «Paul Nipkow» i hovedsak sendte underholdning, idrett og programmer med lett innhold.[2] Utover i 1940-årene begynte utbyggingen av et større sendenett, og Fernsehsender «Paul Nipkow» fikk dermed et større nedslagsfelt.
Da Nazi-Tyskland okkuperte deler av Frankrike, startet tyskerne også opp en tv-kanal i Paris, kalt Fernsehsender Paris. Regulære sendinger startet i 1943 og ble avsluttet august 1944, da de allierte styrkene begynte å nærme seg den franske hovedstaden. Den allierte offensiven og Nazi-Tysklands svekkede militære posisjon, gjorde også at Fernsehsender «Paul Nipkow» ble stengt i oktober 1944. Kanalen ble aldri gjenopplivet etter krigen, men i stedet erstattet av vesttyske Nordwestdeutscher Rundfunk fra 1950 og østtyske Deutscher Fernsehfunk fra 1952.[2]
Arven etter «Paul Nipkow»[rediger | rediger kilde]
Siden nesten alle sendinger gikk direkte og ytterst få av sendingene ble tatt opp på bånd, trodde tyske myndigheter lenge at det ikke fantes noen bilder fra Fernsehsender «Paul Nipkow». Men etter murens fall i 1990, ble det funnet rundt 280 ruller med 35mm-film som inneholdt opptak av programmer fra Fernsehsender «Paul Nipkow». Mye av dette materialet har blitt kringkastet på både tyske og internasjonale kanaler, som The History Channel. I Tyskland ble det gjenfunne materialet brukt i dokumentaren Televisionen im Dritten Reich («Televisjoner i Det tredje riket»), laget av WDR og NDR i 1996. Materialet ble også brukt i Michael Klofts dokumentar Das Fernsehen unter dem Hakenkreuz («Fjernsynet under hakekorset») fra 1999.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b DW.COM (20. januar 2019). «22.3.1935: Erstes Fernsehprogramm der Welt». DW-World - Rückblicke (tysk). Deutsche Welle. Besøkt 20. januar 2019.
- ^ a b c «Es begann in der Fernsehstube: TV wird 80 Jahre alt». computerbild.de (tysk). Arkivert fra originalen 21. januar 2019. Besøkt 20. januar 2019.
- ^ «Das erste deutsche Fernsehpatent von Paul Nipkow». PC Magazin. 30. juni 2015. Besøkt 28. april 2017.
- ^ Peddie, Jon (13. juni 2013). The History of Visual Magic in Computers: How Beautiful Images are Made in CAD, 3D, VR and AR (engelsk). Springer Science & Business Media. ISBN 9781447149323.
- ^ a b Spinrath, Andreas (7. april 2015). «Erste öffentliche Fernsehstelle: 300 Mann in der guten Stube». Spiegel Online. Besøkt 20. januar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Da Fernsehen unter dem Hakenkreuz Dokumentar: Fjernsynet under hakekorset (1999) (tilgjengelig på Google Video Arkivert 17. oktober 2011 hos Wayback Machine.)