Fernandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fernandel
Don camillo.jpg
FødtFernand Joseph Désiré Contandin
8. mai 1903
Marseille
Død26. februar 1971 (67 år)
Paris
Gravlagt Cimetière de Passy
Barn Franck Fernandel
Beskjeftigelse Komiker, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, regissør
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen, ridder av Den nasjonale fortjenstorden, ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Ordre des Arts et des Lettres

Fernand Joseph Désiré Contandin, kjent under kunstnernavnet Fernandel (født 8. mai 1903 i Marseille i Frankrike, død 26. februar 1971 i Paris) var en fransk komiker, skuespiller og sanger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av foreldre som begge opptrådte som underholdere i vaudevilleens storhetstid, en musikkteaterstil som var populær rundt 1900. De lot ham opptre på scenen allerede i barndommen.[trenger referanse] Faren, Denis Contandin, opptrådte under kunstnernavnet Sined. To av hans søsken havnet på den kunstneriske løpebane, broren Francis under kunstnernavnet Fransined og broren Marcel som Marcel Sined.

I ungdomsårene klarte Fernandel å holde hodet over vann med tilfeldig arbeid.[trenger referanse] Han fikk etterhvert erfaring som amatørkomiker mens han forsørget seg som bankmann, havnearbeider og kontoransatt hos farens grossistfirma.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som 21-åring opptrådte han i hjembyens caféer.

Fra 1922 av arbeidet han profesjonelt som skuespiller og ble populær i revyer og operetter.[trenger referanse] Filmdebuten fant sted i 1930. Han hadde en rekke mindre roller før han i 1932 vant berømmelse i Frankrike for en dramatisk rolle i filmatiseringen av Guy de Maupassants Le Rosier de Madame Husson.[trenger referanse] Han fortsatte sporadisk med ikke-komiske roller, men er mest husket i dag som en begavet komiker.[trenger referanse]

Fernandel fikk sitt internasjonale gjennombrudd som presten i filmen Don Camillos lille verden (1952). Dette begynte en filmserie som ble populær ikke bare i Frankrike, men også i USA, England, og mange andre land.[trenger referanse] Fernandel ble med sitt lange, alvorlige ansikt, hesteaktige glis, og sjenerte, men samtidig frekke oppførsel, for mange kinogjengere et bilde av den typiske franskmann.[trenger referanse]

Han døde av lungekreft under innspillingen av det som var tiltenkt som den sjette og siste filmen i serien om Don Camillo.[trenger referanse]

Han ble gravlagt på cimetière de Passy i Paris.

Utvalgt filmografi[rediger | rediger kilde]

År norsk tittel originaltittel regissør
1931 - On purge bébé Jean Renoir
1937 Et ballkort Un carnet de bal Julien Duvivier
1938 Shanghaiet Ernest le rebelle Christian-Jaque
1938 Jorden rundt for fem øre Les 5 sous de Lavarède Maurice Cammage
1939 Det er natt Fric-Frac Maurice Lehmann, Claude Autant-Lara
1950 Søvngjengeren Boniface Somnambule Maurice Labro
1951 Det røde vertshus L'auberge rouge Claude Autant-Lara
1952 Forbuden frukt Le fruit défendu Henri Verneuil
1952 Don Camillos lille verden Le petit monde de Don Camillo Julien Duvivier
1952 Don Camillo vender tilbake Le retour de Don Camillo Julien Duvivier
1952 Damefrisøren Coiffeur pour dames Jean Boyer
1953 Samfunnets fiende nr. 1 L'ennemi public no 1 Henri Verneuil
1953 Den glade baker Le Boulanger de Valorgue Henri Verneuil
1953 Carnaval Carnaval Henri Verneuil
1954 Vår, høst og kjærlighet Le printemps, l'automne et l'amour Gilles Grangier
1954 Frøken Nitouche Mam'zelle Nitouche Yves Allégret
1954 Femlingene Le mouton a cinq pattes Henri Verneuil
1954 Ali-Baba og de 40 røvere Ali-Baba et les 40 voleurs Jacques Becker
1955 Don Camillo og den ærverdige Peppone Don Camillo e l'onorevole Peppone Carmine Gallone
1956 Jorden rundt på 80 dager Around the World in 80 Days Michael Anderson, Kevin McClory
1956 Den glade dameskredder Le couturier de ces dames Jean Boyer
1957 Uflukt til paradis Era di venerdi 17 Mario Soldati
1958 Loven er loven La loi c'est la loi Christian-Jaque
1968 Ferie i Paris Paris Holiday Gerd Oswald
1959 Fernandel gjør kuvending La vache et le prisonnier Henri Verneuil
1961 Dynamit-Jack
1961 Don Camillo ser rødt

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]