Ferdinand I av León

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferdinand I av León (statue i Madrid).
De muslimsken taifakongeriker i 1037.

Ferdinand I av León, også kalt Ferdinand den store (spansk: Fernando el Magno; født 1017, død 27. desember 1065 i León) var fra 1035 til sin død konge av Kastilla, fra 1037 av Kastilla og León.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ferdinand var sønn av Sancho III av Pamplona, men det består noe uenighet om i hvilken rekkefølge Sancho IIIs sønner var født. Han var med sikkerhet en yngre sønn, og sannsynligvis født etter 1011, da hans kildene første gang nevner foreldrenes ekteskap.[1] De fleste og mest pålitelige kilder fører Sanchos sønner i rekkefølgen Ramiro, García, Gonzalo, så Ferdinand.

Kong Ferdinand I i en miniatyr fra 1100-tallet. Archivo de la Catedral de Santiago, Tumbo A.

Tre dokumenter fra katedralen i Pamplona oppfører dem slik,[2] og fire fra klosteret San Juan de la Peña.[3] Et charter fra Pamplona, datert 29. september 1023, oppfører dem slik, García, Ferdinand, då Gonzalo, og deres bror den uekte Ramiro.[4]

Konge[rediger | rediger kilde]

Ferdinand etterfulgte sin fra Sancho III av Pamplona i 1035 denne som konge av Kastilla.

Etter at han i 1037 beseiret sin svoger Bermudo III av León i slaget ved Carrion, erobret han han også León, Asturia og Galicia, og skapte derigjennom kongeriket Kastilla. Fra sin bror Garcia V erobret han den på østre side av Ebro liggende delen av Navarra.

Ferdinand er også minnet for sine seirer mot maurerne, noe som var blitt lettet ved at muslimske enhet om Al-Andalus var gått til ende med Cordoba-kalifatets sammenbrudd etter Almansors død i 1002 og den siste kalifens død i 1031. Kong Ferdinand jaget maurerne fra Coimbra i 1064. Hans styrker truet deretter Toledo og Alcalá de Henares. I 1063 hadde Abbad II latt overførte den hellige Isidors levninger fra Sevilla til Leon.

Hans store rike ble ikke bestående, idet han lot det dels opp mellom sine tre sønner. Også hans to døtre fikk noen mindre områder, Zamora og Toro.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alfonso García Gallo: El concilio de Coyanza : contribución al estudio del derecho canónico español en la alta edad media. In: Anuario de historia del derecho español, Bd. 20 (1950), S. 275–633.
  • Justo Pérez de Urbel: La división del reino por Sancho el Mayor. In: Hispania. Revista española de historia. Bd. 14 (1954), S. 3–26.
  • Charles Julian Bishko: Fernando I y los orígenes de la alianza castellano-leonesa con Cluny. In: Cuadernos de Historia de España. Bd. 47 (1968), S. 31–135 und Bd. 48 (1969), S. 30–116 (englische Übersetzung online).
  • Bernard F. Reilly: The Kingdom of León-Castilla under King Alfonso VI 1065-1109. Princeton University Press, 1988 (online).
  • Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martínez Díez 2007, 151–53.
  2. ^ Martínez Díez 2007, 152. De er, etter dateringen: 7. april 1014, skjønt feildatert (Ranimirus, proles regis, confirmat. Garseanus, frater eius, confirmat. Gundisaluus, frater eius, confirmat. Fernandus, germanus eius, confirmat.); 21. oktober 1022 (Garsias et Ranimirus, Gundesalbus et Fernandus, testes.), og 1033 (in presencia de filios regis pernominatos Ranimirus, Garseanus, Gundesaluus, Fredinandus), funnet hosJaime Goñi Gaztambide, Colección diplomática de la catedral de Pamplona (829–1243) (Pamplona: 1997), docs. 5, 7, 12.
  3. ^ Martínez Díez 2007, 152. Skjønt de alle inneholder anakronismer, er de ikke helt verdiløse. De er: to datert 21. april 1028, ett fra 1030, og ett fra 5. april 1031, funnet i Antonio Ubieto Arteta, Cartulario de San Juan de la Peña, I (Valencia: 1962), docs. 47–48, 51, 56.
  4. ^ Martínez Díez 2007, 152: Sunt testes: Eximina regina et mater regis, regina dompna Maiora cum filiis suis dompno Garsia et Fredinando et Gundesalbo et fratre eorum Ranimiro in Goñi Gaztambide 1997, doc. 8.