Fennomani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gravsteiner i Tammerfors med det svenske etternavnet Kyander så vel som det finnifiserte Kiianmies.

Fennomani (av latin fennus, og gresk mani'a, «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum». Bevegelsen førte i 1851 til opprettelsen av en lærestol i det finske språk ved Helsingfors universitet og til den generelle anerkjennelsen av finsk som et offisielt språk.

En sentral talsmann for fennomanidoktrinen var Johan Vilhelm Snellman, som i tidsskriftet Saima i årene 1844-1846 formulerte dens teser på en klar og entydig måte. Snellman var påvirket av de tyske nasjonalteoriene og tysk språkpurisme, som hevdet at et folks regelmessige utviklingsgang ble forstyrret av å oppta fremmedelementer i sin herkomst og sitt språk.