Feng Guifen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Feng Guifen
馮桂芬.jpg
Født1809[1][2][3][4]
Suzhou
Død28. mai 1874[1]
Far Feng Zhimao
Beskjeftigelse Kalligraf, matematiker, filosof
Nasjonalitet Qing-dynastiet

Feng Guifen (forenklet kinesisk: 冯桂芬; Wade–Giles: Feng Kuei-fen; født 1809 i Suzhou, død 28. mai 1874[5]) var en mandarin (jinshi-grad 1840) under Qingdynastiets tid og en sterk bidragsyter til tankegangen bak selvstyrkingsbevegelsen som gjorde seg gjeldende i Kina i de siste tiårene av 1800-tallet.

Han kom fra velstående godseierslekt. Han ble kompilator ved Hanlinakademiet i Beijing og så privatsekretær for visekongen av Liangjiang, Li Hongzhang.[6]

Feng gikk sterkt inn for selvstyrking og industrialisering ved å lære fra vestlige teknologier og militære systemer, samtidig som man holdt fast ved de sentrale neokonfucianske prinsipper. I et essay Om tilvirkelsen av fremmede våpen skrev han at «det vi må lære av barbarene er bare ett - solide skip og effektive ildvåpen».[7] Selv om flere av hans reformforslag ikke ble satt fullt ut i livet, ble de til inspirasjon også for senere generasjoners politiske reformatorer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Feng Guifen, biography/Feng-Guifen
  2. ^ CERL Thesaurus, 9. okt. 2017, Guifen Feng, cnp00579138
  3. ^ National Library of Australia, 9. okt. 2017, Guifen Feng, 1438486
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, 9. okt. 2017, Guifen Feng, 70352
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online
  6. ^ W.T. Rowe: China’s Last Empire: The Great Qing. Harvard University Press, 2009, s. 208.
  7. ^ Fairbank, J. & Teng, S.: China’s Response to the West: A Documentary Survey. Harvard University Press, 1979. S. 53.