Femmannsgruppen
Femmannsgruppen (kinesisk: 文化革命五人小组; eller Femmergruppen) var en uformell komité dannet i Folkerepublikken Kina tidlig i 1965 for å se på potensialet for «en kulturrevolusjon» i Kina.[1] Gruppen ble ledet av Peng Zhen (borgermester i Beijing), det femt-høyest rangerte medlem i Politbyrået.[2]
Gruppen skulle studere folkelige utviklingstrender innen kinesisk kunst og kultur. I 1965 igangsatte gruppen en granskning av skuespillet Hai Rui avsettes fra embetet, skrevet av viseborgermester Wu Han; stykket ble mistenkt for å være en anti-maoistisk allegori. Gruppen produserte da det som er blitt kalt februarnotatet, et dokument som argumenterte for at teaterstykket ikke var av politisk art. Mao ble krenket av notatet og oppløste gruppen i mai 1966, da den ble avløst av Kulturrevolusjonsgruppen.[3] Peng Zhen ble deretter utrensket.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Utover på 1940-tallet var formann Mao Zedong blitt mer og mer bekymret over det han anså som fremherskende bourgeois kultur og holdninger i det kommunistiske Kina. Mao så på disse holdninger som fundamentale problemer i det kinesiske samfunn - problemer som man måtte løse.[2] Under et møte i Politbyrået i januar 1965 fordret Mao sine kolleger i Partiet at de skulle igangsette en revolusjon av kinesisk kultur, og møtet opprettet femmannsgruppen under Peng Zhen til å ha overoppsyn med og planleggingen av den planlagte revolusjon.[2] Av de fem i gruppen var det bare Kang Sheng som kunne betraktes som klar og sterk tilhenger av Mao.[2] De andre medlemmene var Lu Dingyi (leder av Sentralkomiteens propagandaavdeling), Wu Lengxi (redaktør av Folkets Dagblad) og Zhou Yang.[4]
Rolle under oppbyggingen mot kulturrevolusjonen[rediger | rediger kilde]
Fra januar til november 1965 var Femmannsgruppen i bunn og grunn sovende, Den spilte liten tolle i de begivenheter som gikk forut for kulturrevolusjonen.[2] Men publikasjonen av Yao Wenyuans kritikk av Wu Hans teaterstykke Hai Rui avsettes fra embedet ansporte gruppen til handling.[2] Formelt skulle femmannsgruppen ha blitt konsultert før det ble fremført angrep på ledende skikkelser som Wu Han,[5] og at Yao ikke hadde gjort så, mishaget Peng. Han var ikke beredt til å tillate at den akademiske kritikk av Wu Hans stykke skulle utvikle seg til politisk debatt, og han skred til verket for å stanse spredningen av Yao Wenyuans politisk motiverte artikkel.[2] I februar 1966 angrep Peng så Yao og andre maoistiske skribenter for «behandle et rent akademisk spørsmål i politiske termer»,[2] og utpå våren 1966 hadde gruppen klart å se til at debatten om teaterstykket var en rent akademisk debatt.[2]
Gruppens oppløsning[rediger | rediger kilde]
Mao var bekymret for at Femmannsgruppen kvalte utviklingen av kulturrevolusjonen, og fikk ordnet det slik at gruppen ble oppløst i 16. mai-sirkulæret. Det samme dokumentet fordømte Peng Zhen for å obstruere kulturrevolusjonen, og erstattet gruppen med Kulturrevolusjonsgruppen, en gruppe med maoister som kom til å tilføre kulturrevolusjonen en atskillig mer radikal kraft.[3][6]
I løpet av de påfølgende måneder ble Peng og hans tilhengere fjernet fra sine verv; borgermesteren av Beijing var den første viktigere politiske skikkelse som falt som bevegelsens offer.[3] Lu Dingyi, lederen for Partiets propagandaavdeling, ble også utrensket.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- MacFarquhar, R and Schoenhals, M; Mao's Last Revolution; Belknap Harvard (2006)
- Meisner, M; Mao's China and After: A History of the People's Republic Since 1949; Free Press (1986)