De fem historiske bispesetene i Norge
De fem historiske bispesetene i Norge omfatter de katolske dioecesis (bispedømmer) som ble opprettet i Norge fra kristningen av Norge i høymiddelalderen og som eksisterte inntil reformasjonen i 1537. Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble de første bispedømmene ble opprettet av Olav Kyrre Haraldsson omkring 1068, mens biskopene fikk sine faste bispeseter i byene noe senere:
- Dioecesis Bergensis - bispesete i Biargina,
- Dioecesis Nidrosiensis - bispesete i Nithirosa,
- Dioecesis Osloensis - bispesete i Alpsa.
I det neste århundret ble antallet katolske bispedømmer i Norge utvidet til fem, ved opprettelsen av:
- Dioecesis Stavangrensis - bispesete i Stavanger, utskilt fra Bjørgvin 1125.[1]
- Dioecesis Hamarensis - bispesete i Hamar, utskilt fra Oslo 1152.[1]
Disse fem regnes som de fem historiske bispesetene i Norge som var ryggraden i den norske statsadminisajonen inntil reformasjonen.
Provincia Nidrosiensis - Nidaros erkebispedømme[rediger | rediger kilde]
I 1152 ble det på dekret fra Pavestolen opprettet en egen katolsk kirkeprovins, Provincia Nidrosiensis med Nidaros som erkebispesete, som omfattet Norge og de norske skattlandene i Vesterhavet, det senere såkalte Norgesveldet:
- Norge:
- Skattlandene i Vesterhavet:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Deling av Agder bispedømme?. Kirkerådet. 1997. s. 5.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Katolske kirke i Norge. Oslo: Aschehoug. 1993.
- Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849.