Felles fiskeripolitikken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

EUs felles fiskeripolitikk, på engelsk Common Fisheries Policy (CFP), er et av EUs politikkområder som regulerer fisket i den europeiske unionen. EUs fiskeripolitikk har som mål å etablere regler og kvoter for å oppnå et bærekraftig fiskeri som ikke skader det marine miljøet, overvåke hvordan nasjonale myndigheter anvender regelverket, overvåke størrelsen på fiskeflåten i Unionen, gi finansiering og teknisk støtte til initiativer som kan gjøre industrien mer bærekraftig; hjelpe produsenter, prosessorer og distributører med å få rimelige priser for produktene sine, sikre høy kvalitet på fiskeriprodukter, støtte utviklingen av havbruk og finansiere vitenskapelig forskning og statistikkinnsamling for å gi grunnlag for politiske beslutninger. Den felles fiskeripolitikken og den felles landbrukspolitikken er ikke omfattet av EØS-avtalen, og gjelder følgelig ikke i Norge. Norge har i over 40 år forhandlet med EU om en fiskeriavtale årlig.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den felles fiskeripolitikken ble innført av de seks opprinnelige landene i 1970, med motivet å dele fiskevann med hverandre, når fire land med mye store fiskeressurser søkte medlemskap i EF; Danmark (med Færøyene og Grønland), Norge, Irland og Storbritannia.

Norge og Færøyene ble ikke medlemmer, og Grønland forlot i 1985.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fiskeriavtalen med EU i havn». e24.no. Besøkt 13. desember 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]